NTNU-rektor Tor Grande møter seg selv i døra når tidligere ansatte nå dokumenterer grelle brudd på institusjonens påståtte ytringsfrihet. Mens ledelsen utad fremhever stor takhøyde, viser interne dokumenter at statlige utdanningsinstitusjoner aktivt bruker administrative sanksjoner for å kvele ubehagelige stemmer.
Hvorfor svikter ytringsfriheten ved NTNU?
Rektors fagre ord om at ytringsfriheten er et ufravikelig prinsipp, kolliderer hardt med universitetets faktiske praksis. En tidligere ansatt, som mottok forhåndsvarsel om avskjed i mai 2021, kan nå bevise skriftlig at reaksjonene mot ham utelukkende var begrunnet i ytringer. Behandlingen står i skarp kontrast til håndteringen av andre kontroversielle saker, som politianmeldelsen av Bassam Hussein. Slik selektiv rettsanvendelse undergraver rettsstatens grunnleggende prinsipp om likebehandling for loven.
Hvordan bruker statlige institusjoner personalsaker som maktmiddel?
Dette er ikke et isolert tilfelle av dårlig personalpolitikk. Det er et klassisk symptom på et lukket, statlig finansiert system. Institusjonen prioriterer egen ro og orden foran individets rett til fri meningsutveksling. Når akademia bruker byråkratiske verktøy for å disiplinere meningsmotstandere, fungerer de i praksis som et maktapparat som beskytter egne narrativer. Frihet krever at institusjoner tåler krass kritikk uten å gripe til avskjedigelser eller anmeldelser.
Håndteringen avvikler myten om akademia som en frihavn for uavhengig tenkning. Et reelt liberalt demokrati forutsetter at borgerne kan utfordre makten uten frykt for represalier. Når statlige aktører omdefinerer legitime ytringer til personalsaker, innskrenkes individets autonomi systematisk. Saken bekrefter det vi lenge har påpekt: Fri meningsutveksling overlever sjelden i møte med statlig maktarroganse og byråkratisk selvoppholdelsesdrift.
Liberalistisk Allianse Norge
