Verden står overfor et dobbelt økonomisk sjokk når militære konflikter kombineres med økende proteksjonisme i form av tollkriger. Dette representerer massive statlige inngrep som fundamentalt undergraver fri handel og markedsøkonomi på tvers av kontinentene.
Tollbarrierer og handelshindringer fungerer som kunstige prisøkninger som direkte begrenser forbrukernes valgfrihet. Når land innfører straffetoll på importvarer, er det skattebetalerne som i realiteten betaler regningen gjennom økte priser på alt fra dagligvarer til industrimaskiner. En amerikansk toll på 25 prosent på stål fra Europa betyr ikke at europeiske produsenter taper penger – det betyr at amerikanske forbrukere og bedrifter betaler 25 prosent mer for samme produkt. Handelspolitikken blir dermed en indirekte forbrukerskatt.
Samtidig som militære konflikter forstyrrer eksisterende handelsruter og leveransekjeder, forverres situasjonen av politisk motiverte handelshindringer. I stedet for å la markedsmekanismene omdirigere handel til mer effektive kanaler, introduserer regjeringer nye lag av byråkrati og reguleringer som ytterligere hemmer økonomisk tilpasning. Dette skaper en ond sirkel hvor økonomisk ineffektivitet forverrer de geopolitiske spenningene.
For Norge, som er en åpen økonomi sterkt avhengig av internasjonal handel, er konsekvensene særlig alvorlige. Landet eksporterer olje, gass og sjømat til verdensmarkedet, mens det importerer alt fra teknologi til tropiske frukter. Når globale tollbarrierer øker og handelsstrømmer forstyrres, rammes både norske eksportører og forbrukere direkte. Liberalistisk økonomisk teori viser at løsningen ikke ligger i mer statlig innblanding, men i å fjerne eksisterende handelshindringer og la markedskreftene arbeide for å finne de mest effektive løsningene på forsyningsutfordringene.