Dagens Næringsliv skriver på lederplass denne uken at et bredt skatteforlik «blir stadig viktigere». Begrunnelsen er enkel: Med et fragmentert Storting der ingen har flertall, og der partier på begge sider prioriterer primærpolitikk fremfor kompromiss, er sjansen for en helhetlig skattereform minimal — men behovet er større enn på lenge.
Det er sjelden DN-redaktøren og Liberalistisk Allianse er enige. Men her er poenget det samme.
Problemet ingen løser
Norsk skattesystem har tre akutte problemer som henger sammen:
Formuesskatten driver norsk kapital ut av norsk næringsliv. Richard Urbanski gjemmer formuen i skog. Stian Rustad forlater landet. Isabel Raad er i Dubai. Konsekvensen er at norske bedrifter i større grad eies av utenlandsk kapital — kapital som ikke betaler formuesskatt i Norge.
Produktivitetsveksten har vært «middelmådig», ifølge sjeføkonom Steinar Juel. Uten produktivitetsvekst er det ingen reell basis for reallønnsforbedring — uansett hva frontfagsmodellen forhandler frem. Lønnsvekst uten produktivitet ender i inflasjon, ikke i økt kjøpekraft.
Skattesystemets kompleksitet gjør det lønnsomt å planlegge rundt skatt fremfor å investere produktivt. Ressurser som burde gå til bedriftsutvikling, går i stedet til skatteplanlegging, emigrasjon og skjult kapital.
Hva et reelt skatteforlik måtte inneholde
Et skatteforlik som faktisk løser problemene — ikke bare gir noe til alle partier — måtte inneholde tre elementer:
Avvikling eller kraftig reduksjon av formuesskatten på eierskap i aktive norske bedrifter. Skatteflykt-eksplosjonen stopper ikke av seg selv — den stopper når det blir mer lønnsomt å investere i Norge enn å flytte til Dubai.
Lavere marginalskatt på arbeid for å styrke insentivene til produktiv innsats. Når pengemengden øker og kjøpekraften faller, er ikke svaret høyere nominell lønn — det er lavere skatt på det du faktisk tjener.
Forenkling og forutsigbarhet — et skattesystem som ikke endres ved hvert budsjett, og som gir investorer og bedriftseiere mulighet til å planlegge langsiktig uten å frykte neste regjerings skattegrep.
Hvorfor det ikke skjer
Svaret er politisk, ikke økonomisk. Høyre vil kutte formuesskatt — men vil ikke si det høyt etter valget. Ap vil beholde den — det er ideologisk kjernesak. Sp tenker ikke på det. MDG vil øke den. Frp vil kutte alt, men mangler flertall. Høyre mumler for seg selv og mener egentlig ingenting når de kan bestemme.
Resultatet er et system der alle vet hva som er galt — og ingen tar regningen for å fikse det. Statens milliardforbruk vokser, produktiviteten stagnerer, og investorene planlegger utreise eller skjuler formuen i skogteiger.
Det er ikke et bærekraftig system. Det er et system som lever på oljefondet — og håper ingen stiller spørsmål om hva som skjer den dagen fondet ikke lenger kan dekke regningen.
Liberalistisk Allianse Norge
