Norges energipolitikk frem mot 2025 gir grunn til alvorlig bekymring for økonomisk frihet og velstand. Regjeringens press for full elektrisk bilbruk og massive investeringer i fornybar energi truer den vellykkede olje- og gassektoren som har bygget Norges velstand. Selv om miljømål er viktige, er det en risiko for arbeidsplasser, energisikkerhet og nasjonal suverenitet å haste mot vilkårlige mål. Den foreslåtte karbonavgiften på 2000 kroner per tonn kan lamme bedrifter som allerede sliter med reguleringer. En nærmere titt på denne politikken avslører urovekkende konsekvenser for Norges fremtid.
Mens Norge lenge har basert seg på sine enorme olje- og gassressurser for å bygge en av verdens mest velstående økonomier, står landet nå ved et kritisk veiskille i sin energipolitikk. Regjeringens ambisiøse investeringer i fornybar energi og initiativer for karbonprising er velmente, men gir samtidig grunn til alvorlig bekymring når det gjelder individuell frihet og økonomisk velstand. En karbonavgiftsøkning til 2000 kroner per tonn innen 2025 representerer nok en statlig overstyring av det frie markedet, noe som potensielt kan ramme hardtarbeidende norske bedrifter og familier. Norges historiske fortrinn med billig vannkraft har bidratt til industriell vekst, men dagens politikk truer dette konkurransefortrinnet. Energikommisjonens anbefaling om å produsere mindst 40 TWh fornybar kraft innen 2030 viser en offensiv omlegging av energisektoren i regi av myndighetene.
Kravet om fullstendig elektrifisering av nybilsalget innen 2025 er et eksempel på hvordan overdreven statlig inngripen kan begrense forbrukernes valgmuligheter. Selv om elektriske biler har sine fordeler, bør ikke norske borgere ha friheten til å velge sitt foretrukne transportmiddel uten statlig tvang? Den massive bevilgningen på 35 milliarder kroner til flytende vindkraft viser på samme måte at det er byråkrater, og ikke det frie markedet, som bestemmer hvor landets ressurser skal investeres. Videre skaper overdrevne reguleringer barrierer som kveler markedskonkurransen, noe som til syvende og sist skader innovasjon og forbrukernes valgmuligheter.
Vår tradisjonelle olje- og gassektor har vært ryggraden i norsk velstand, finansiert vårt suverenitetsfond og gitt oss utallige høytlønnede arbeidsplasser. Det nåværende presset for å gå bort fra disse pålitelige energikildene risikerer å destabilisere økonomien vår og gjøre oss avhengige av mindre pålitelige kraftkilder. Vi må stille spørsmål ved om denne raske utviklingen mot desentraliserte kraftsystemer virkelig tjener våre nasjonale interesser, eller om den bare følger globale politiske trender.
Det høres lovende ut at det skapes nye arbeidsplasser innen fornybar energi, men vi må ikke glemme at disse jobbene ofte bare eksisterer gjennom statlige subsidier og markedsmanipulasjon. Ekte økonomisk vekst kommer fra innovasjon i det frie markedet, ikke fra statlig styrt industripolitikk. Energisikkerheten vår er bedre tjent med å opprettholde vår vellykkede olje- og gassindustri, samtidig som vi lar den private sektoren utvikle alternative energiløsninger basert på markedets etterspørsel.
Som nordmenn verdsetter vi vår uavhengighet og selvbestemmelse. Dagens energipolitiske rammeverk truer med å gjøre oss stadig mer avhengige av EU-direktiver og globale klimaavtaler som kanskje ikke er i tråd med våre nasjonale interesser. I stedet for å skynde oss å oppfylle vilkårlige utslippsmål, bør vi fokusere på å opprettholde vår økonomiske suverenitet og beskytte den individuelle friheten.
Veien fremover krever en balansert tilnærming som respekterer prinsippene for det frie markedet og samtidig tar hensyn til miljøhensyn. I stedet for statlige pålegg og strenge reguleringer bør vi stole på at innovasjon og effektivitet i den private sektoren vil styre energiomleggingen. Det var tross alt fritt næringsliv, og ikke statlig planlegging, som bygget Norges imponerende energiinfrastruktur i utgangspunktet.
Liberalistisk Allianse Norge
