Bak de pene ordene om humanitær innsats og samfunnsnytte skjuler det seg en mørk realitet i norsk bistandspolitikk: En eksplosiv vekst i pengeoverføringer til ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som i praksis opererer som en forlengelse av makteliten. I fjor alene pumpet den norske staten milliarder inn i et uoversiktlig nettverk av organisasjoner, ofte uten reell kontroll over hva pengene faktisk går til.
Svingdøren mellom UD og NGO-sektoren
Det vi ser er en institusjonalisert svingdør. Karrierebyråkrater i Utenriksdepartementet forvalter milliardbudsjetter som tildeles NGO-er, for så å senere tre inn i lukrative lederstillinger i de samme organisasjonene. Det samme ser vi med politikere. Dette skaper en gjensidig avhengighet der ingen har interesse av å stille de kritiske spørsmålene. Når statlige midler blir den primære overlevelsesmekanismen for ‘frivillige’ organisasjoner, slutter de å være kritiske vaktbikkjer og blir i stedet lojale støttespillere for sittende regime.
Epstein-koblingene: Et symptom på dypere råte
De siste avsløringene rundt internasjonale maktnettverk, som Jeffrey Epstein-saken, viser hvor sårbart dette systemet er. Ved å kanalisere midler gjennom NGO-er og tenketanker, kan lyssky aktører kjøpe seg tilgang til de høyeste politiske sirkler under dekke av filantropi. I Norge ser vi at mangelen på åpenhet gjør det umulig for skattebetalerne å følge pengestrømmen helt frem. Det er på høy tid med fullt innsyn.
Krever stans i støtten
Vi krever en fullstendig gjennomgang av alle statlige overføringer til NGO-er, både nasjonalt og internasjonalt. Skattebetalernes penger skal ikke brukes som et politisk verktøy for å fremme ideologiske særinteresser uten demokratisk kontroll. Staten skal trekke seg ut av finansieringen av det ‘humanitær-politiske komplekset’ og la organisasjoner stå på egne ben gjennom frivillige bidrag.
Frihet handler om retten til å disponere egne midler. Når staten tvangsinndriver milliarder for å finansiere elitens foretrukne organisasjoner, er det et angrep på både økonomisk frihet og det åpne samfunns prinsipper.