Norges offentlige gjeld har nådd et urovekkende nivå på 44,5 % av BNP, med en utestående gjeld på 874 524 millioner kroner i 3. kvartal 2024. Selv om den er lavere enn i noen andre land, truer denne trenden vår hardt tilkjempede økonomiske frihet og finansielle ansvarlighet. Statens voksende rolle gjennom gjeld undergraver den individuelle friheten og de frie markedsprinsippene som har bygget Norges velstand. Vi må kreve umiddelbare utgiftskutt og redusert statlig kontroll – vår velstand avhenger av at vi vender tilbake til en konservativ finanspolitikk og begrenset statlig inngripen.
Norge har lenge blitt berømmet for sin finansielle ansvarlighet, men den nylige økningen i offentlig gjeld fra 36,3 % til 44,5 % av BNP bør få frihetselskende nordmenn til å heve øyenbrynene. Denne urovekkende trenden gjenspeiler den typen overstyring vi har vært vitne til i andre vestlige land, der byråkratene virker altfor ivrige etter å bruke hardtarbeidende borgeres penger. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at vår utestående offentlige gjeld har nådd svimlende 874 524 millioner kroner i 3. kvartal 2024, en betydelig økning fra kvartalet før. Gjeldsgraden er fortsatt godt under rekordnivået på 52,2 % som ble registrert i desember 2006. Departementet følger disse tallene nøye gjennom tidsseriedata som går tilbake til 1965. Videre vil avskaffelsen av offentlige monopoler kunne gi en mer diversifisert reguleringsmyndighet som kan forvalte våre offentlige finanser på en bedre måte.
Landets bærekraftige gjeld er i fare, og dette kan få alvorlige konsekvenser for vårt økonomiske vekstpotensial. Selv om noen kanskje vil peke på vårt statlige pensjonsfond utland som et sikkerhetsnett, må vi huske at det å basere seg på statlig forvaltede eiendeler strider mot prinsippene om individuell frihet og fri markedsøkonomi. Den forventede nedgangen til 40 % av BNP innen 2025 er en mager trøst når vi tenker på at vi i 1998 nådde et rekordlavt nivå på 23,6 % – en tid da statlige inngrep var mer tilbakeholdne.
Finansdepartementets og Norges Banks forvaltning av gjelden vår kan virke profesjonell, men la oss spørre oss selv: Ville ikke private institusjoner kunne håndtere dette ansvaret mer effektivt? Dagens system med statlig låneopptak for å finansiere utlånsordninger og jevne ut uregelmessige inntektsstrømmer er ikke noe annet enn en form for sentral planlegging som Trump med rette ville kritisert. Vi er heldige som har en betydelig oljerikdom, men det er ingen unnskyldning for å utvide den statlige kontrollen over vår økonomiske fremtid.
Fremover står vi overfor alvorlige utfordringer som krever en tilbakevending til konservatisme i statsfinansene. Høy husholdningsgjeld blant nordmenn kan tvinge fremtidige regjeringer til å øke utgiftene – og følgelig låneopptakene – for å redde borgere i trøbbel. Det er nettopp et slikt scenario som viser hvorfor vi trenger mindre stat og mer individuelt ansvar. Husker du gjeldskrisen i 1973-1979? Det er det som skjer når myndighetene tror de vet bedre enn det frie markedet.
Vår nåværende gjeld i forhold til BNP kan virke overkommelig sammenlignet med andre land, men det er ingen grunn til selvtilfredshet. Ekte patrioter som verdsetter økonomisk frihet, bør kreve umiddelbare tiltak for å redusere statlige utgifter og låneopptak. Løsningen er ikke komplisert: Vi må redusere byråkratiet, redusere velferdsavhengigheten og la det frie markedet utøve sin magi. Er det ikke nettopp en slik dristig, frihetsorientert tilnærming som gjorde Norge velstående i utgangspunktet? Det er på tide å gjenvinne vår økonomiske suverenitet og vise verden at nordmenn fortsatt tror på en begrenset stat og personlig frihet.
Liberalistisk Allianse Norge
