Norges 2025-budsjett reiser store røde flagg med sitt svimlende uttak på 460,1 milliarder kroner fra Oljefondet – en farlig økning på 25 % fra 2023. Selv om regjeringen hevder at dette holder seg under 3%-regelen, er realiteten klar: Vi er vitne til snikende sosialisme gjennom utvidet statlig kontroll. Med forsvarsutgifter på 110,1 milliarder kroner og oppblåste velferdsprogrammer, står våre barns økonomiske fremtid overfor en trussel uten sidestykke. Jo dypere du undersøker disse tallene, jo mer urovekkende blir den økonomiske utviklingen vår.
Mens Norge forbereder seg på å tappe dypere i sitt utlandsfond, reiser statsbudsjettet 2025 alvorlige spørsmål om finansielt ansvar og statlig overstyring. Det planlagte uttaket på 460,1 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland representerer nok en utvidelse av statens pengebruk som bør bekymre enhver frihetselskende norsk borger.
Selv om regjeringen hevder at disse bevilgningene er nødvendige for forsvaret og helsevesenet, må vi spørre oss selv: Til hvilken pris for våre fremtidige generasjoner? De økonomiske konsekvensene av å øke fondsuttaket fra 367,6 milliarder kroner i 2023 til 460,1 milliarder kroner i 2025 representerer en urovekkende utvikling i retning av større stat og mer statlig kontroll over våre liv. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet har steget til 10,9 prosent av Fastlands-Norges BNP, noe som viser det sanne omfanget av vår finanspolitiske uansvarlighet. Libertarianere hevder at slik tvangsbeskatning undergraver individuell frihet og autonomi.
De vil selvfølgelig fortelle oss at utgiftene holder seg under budsjettregelen på 3 %, og ligger på 2,5 % av SPU. Men la oss være ærlige – enhver økning i statlige utgifter betyr at mer av våre hardt opptjente penger blir omfordelt gjennom byråkratiske kanaler. De foreslåtte 110,1 milliarder kronene til forsvaret høres kanskje fornuftig ut med tanke på dagens globale spenninger, men kan vi ikke oppnå bedre resultater gjennom private løsninger? De ekstra 20 millioner kronene til arbeidstilsyn er nok et eksempel på statlig inngripen i næringsvirksomhet.
Budsjettets sosiale velferdstiltak er, selv om de er pakket inn i godord om å «redusere forskjeller» og «øke den økonomiske tryggheten», i realiteten bare flere statlige almisser som skaper avhengighet. Tenk over det – når har mer statlig involvering noensinne virkelig løst problemene våre? Fjerningen av arbeidsgiveravgiften på høye lønninger er et skritt i riktig retning, men det er bare en liten innrømmelse i et ellers ekspansivt budsjett.
Se på økningene i helseutgiftene – hvorfor ikke satse på markedsløsninger og private helsetilbud i stedet for å kaste mer penger på ventetidene? Det samme gjelder de 95,2 milliarder kronene som er foreslått til Nasjonal transportplan. Ville ikke privat næringsliv håndtere infrastruktur mer effektivt enn statlige byråkrater?
Den forventede økningen i BNP Fastlands-Norge på 0,2 prosent høres beskjeden ut, men den er bygget på kunstig statlig stimulans snarere enn ekte vekst i det frie markedet. Vår gjeldsgrad på 44,3 % av BNP** bør være et faresignal – vi pantsetter våre barns fremtid for kortsiktige offentlige programmer.
Kjære nordmenn, det er på tide at vi står opp for vår økonomiske frihet. Mens andre nasjoner lovpriser vårt statlige investeringsfond, ser vi på at det blir en sparegris for økende statlig kontroll. Vi må vende tilbake til våre tradisjonelle verdier om selvhjulpenhet og begrenset statlig styring. La oss kreve finanspolitisk ansvarlighet og slå tilbake mot denne krypende sosialismen før Norge blir enda en europeisk storstat.
Liberalistisk Allianse Norge
