Norges restriktive handelspolitikk, særlig de høye tollsatsene på 38 prosent på landbruksvarer, hemmer vårt lands økonomiske potensial og begrenser forbrukernes valgmuligheter. Selv om vi nyter godt av oljeinntektene, skaper overdreven statlig inngripen og EØS-begrensninger ineffektivitet i markedet som skader både bedrifter og innbyggere. Våre 51 frihandelsavtaler viser fremgang, men byråkratisk overstyring og proteksjonistisk landbrukspolitikk fortsetter å kvele sann økonomisk frihet. Veien til større velstand ligger i å omfavne ekte frie markedsprinsipper, ikke handelsbarrierer.
Norges komplekse nett av handelsbarrierer utgjør et fascinerende paradoks på dagens globale markedsplass. Landet vårt har overraskende høye tollsatser for landbruksprodukter på i gjennomsnitt 38 %, mens tollsatser for andre produkter enn landbruksprodukter ligger på under 1 %. Denne skarpe kontrasten avslører hvordan handelspolitikken vår skaper ulike konkurransevilkår som påvirker vår økonomiske frihet og evne til å konkurrere globalt. Som frihetselskende nordmenn må vi stille spørsmål ved om en så hardhendt statlig inngripen virkelig tjener våre interesser.
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har gitt oss visse fordeler, men har også skapt komplikasjoner for våre suverene handelsbeslutninger. Gjennom preferansebehandling av bearbeidede matvarer fra EU har vi i praksis diskriminert andre potensielle handelspartnere, særlig USA. Denne myndighetspålagte favoriseringen er i strid med prinsippene om fri markedskonkurranse som historisk sett har gjort nasjonen vår velstående. Landets olje- og gassinntekter har gitt et sterkt grunnlag for økonomisk stabilitet til tross for handelsrestriksjoner. Er det ikke på tide at vi omfavner mer åpne markeder?
Dagens system med landbruksproteksjonisme, til tross for at Norge bare er 50 % selvforsynt med mat, representerer klassisk statlig overstyring. Prisnedskrivningsordningene og subsidiene til innenlandske råvarer støtter lokale produsenter på en kunstig måte, på bekostning av forbrukernes valgfrihet og markedets effektivitet. Denne intervensjonistiske politikken er et ekko av den typen sentralplanlegging som historisk sett ikke har ført til ideelle økonomiske resultater. Utstrakte reguleringer kan kvele innovasjon og økonomisk vekst, noe som ytterligere illustrerer behovet for reformer.
Virkningen av disse handelshindringene er betydelig. Studier viser at en reduksjon i tollsatsene på bare 1 % kan øke eksporten med rundt 4 % – tenk hvilken velstand vi kan få tilgang til ved å innføre ekte frihandel! Vårt største uutnyttede potensial ligger i handel med BRIC-landene og USA, særlig innen sektorer som mineraler, fisk, maskiner og kjemikalier. Likevel fortsetter byråkrati og statlig innblanding å holde oss tilbake.
Selv om Norge har gjort fremskritt innen handelsliberalisering gjennom en rekke frihandelsavtaler som dekker 51 land, når vi fortsatt ikke vårt fulle potensial. Mangelen på et system for å omfordele ubenyttede importkvoter og utilstrekkelige forhåndsvarsler om tolljusteringer er perfekte eksempler på hvordan ineffektivitet fra myndighetene** hindrer vekst i næringslivet. Som en liten nasjon som er avhengig av internasjonale markeder, må vi presse på for mindre offentlige myndigheter og større økonomisk frihet.
Løsningen er klar: Vi må redusere myndighetenes innblanding i handelen dramatisk, fjerne unødvendige barrierer og stole på kraften i frie markeder. Dagens system med proteksjonisme og særbehandling tjener verken forbrukerne eller våre langsiktige økonomiske interesser. Det er på tide at Norge omfavner ekte økonomisk frihet og lar markedets usynlige hånd styre våre handelsrelasjoner.
Liberalistisk Allianse Norge
