Nordeas ni grønne fond er investert i selskaper som driver med kullkraftverk, selv om tre av disse fondene er klassifisert som artikkel 9-fond – de mest bærekraftige under EUs regelverk. Avsløringa demonstrerer hvor problematisk statlig regulering og grønn merkeordning kan være for investorer som søker faktisk bærekraftige investeringer.
Blant investeringene finner vi amerikanske Xcel Energy, som eier kullkraftverket Sherburne County Plant som årlig slipper ut 7,5 millioner tonn CO₂. Andre eksempler inkluderer belgiske Fortis og britiske National Grid. Nordea selv forklarer investeringene med at «dette er elselskaper som har kull eller gass som del av deres produksjon. Den største andelen av deres produksjon stammer fra fornybart.»
EUs byråkratisk definerte finansreguleringer skaper nettopp denne type forvirring som potensielt villeder investorer. Når staten dikterer hva som kvalifiserer som «bærekraftig» gjennom komplekse artikkel 9-krav, oppstår paradokser hvor fond markedsføres som grønne mens de faktisk inneholder betydelige investeringer i fossile energikilder.
For norske investorer understreker denne saken behovet for deregulering og økt markedstransparens. En klassisk liberalistisk løsning ville være å avskaffe disse komplekse reguleringene og la markedet selv definere hva som er «grønt». Investorer bør ha full informasjon og frihet til å velge, uten at politikere og byråkrater dikterer investeringskriterier som kan motsi investorenes faktiske intensjoner om bærekraft.
Liberalistisk Allianse Norge
