Norske helsemyndigheter har lansert nye skjermråd for barn som anbefaler at barn under 2 år helt bør unngå skjermtid. Rådene spesifiserer også tidsrammer for eldre barn, med maksimalt 20-60 minutter daglig for barn mellom 2-5 år. Spørsmålet som reises er om staten går for langt i å detaljregulere familiers private valg.
Detaljerte retningslinjer for hver aldersgruppe
De nye rådene fra helsemyndighetene er omfattende. Barn fra 6-12 år anbefales å ha maksimalt 1-1,5 timer daglig skjermtid, mens ungdom mellom 13-18 år får en øvre grense på 1,5-3 timer. Helseminister Jan Christian Vestre understreker imidlertid at dette er «til rettleiing og inspirasjon, så må foreldra bestemme sjølv naturlegvis.»
Spørsmålet blir om slike detaljerte anbefalinger kan oppleves som statlig press på foreldre som må navigere mellom offentlige retningslinjer og egne vurderinger av hva som fungerer for deres familier.
Foreldreansvar versus myndighetenes rolle
Tradisjonelt har oppdragelse vært ansett som en privat familiesfære der foreldre har hovedansvaret for å vurdere hva som er best for sine barn. Når staten kommer med så spesifikke anbefalinger, oppstår spørsmål om hvor grensen går mellom informative råd og indirekte regulering av familienes dagligliv.
Mange foreldre kjenner allerede til utfordringene med skjermbruk og teknologi i hjemmet, og de fleste tar informerte beslutninger basert på sine barns individuelle behov, familiesituasjon og egen kunnskap. Myndighetenes rolle bør kanskje være å tilby informasjon snarere enn å gi detaljerte instruksjoner om dagliglivets praktiske aspekter.
Liberalistisk Allianse Norge
