Den nylige kritikken fra SAS Norge-sjef Kjetil Håbjørg retter et kritisk søkelys mot uheldige aktører som angivelig skader den norske luftfartsbransjen. Håbjørg, som selv står foran et farvel til SAS etter en periode preget av utfordringer som finanskriser, streiker og pandemien, har uttalt at «bransjen tåler det ikke.» Denne uttalelsen, publisert på E24, kan tolkes som en direkte appell for et marked som opererer på mer like og rettferdige vilkår, friere fra statlig intervensjon og kunstig skapte konkurransefortrinn. Et slikt konkurransefortrinn, enten det skyldes direkte subsidier til utvalgte selskaper eller annen form for statlig styring, undergraver de grunnleggende prinsippene i en sunn markedsøkonomi. Det skaper en situasjon der suksess ikke primært er et resultat av innovasjon, effektivitet og kundetilfredshet, men snarere av hvem som har best tilgang til statlige goder eller hvem som utnytter regulatoriske smutthull mest effektivt. Denne dynamikken er spesielt skadelig i en bransje som allerede er kapitalintensiv og konkurranseutsatt, der marginene ofte er små og sårbarheten for eksterne sjokk stor.
Fra et liberalistisk perspektiv er Håbjørgs kritikk en nødvendig påminnelse om viktigheten av et avregulert marked. Når staten griper inn for å støtte eller favorisere bestemte aktører, forvrenges konkurransen, og de mest effektive og nyskapende selskapene strupes. Historisk sett har slike inngrep ofte ført til ineffektivitet, høyere kostnader for forbrukerne og en svekkelse av den generelle økonomiske veksten. Luftfarten er intet unntak. Hvis noen aktører opererer med vilkår som er vesentlig forskjellig fra de markedsbaserte prinsippene, enten det gjelder avgifter, reguleringer eller direkte økonomisk støtte, skapes et skjevt landskap. Dette kan tvinge frem uhensiktsmessige beslutninger hos andre aktører, som for eksempel å kutte kostnader på kritisk vedlikehold eller personal, for å forsøke å matche de subsidierte konkurrentenes priser. Konsekvensen er en potensielt svekket sikkerhet og redusert kvalitet i tjenestene, noe som igjen rammer de reisende og den bredere økonomien.
Denne debatten har klare implikasjoner for norsk økonomi og spesielt for fremtiden til luftfart i Norge. Et sterkt og konkurransedyktig SAS, eller for den saks skyld andre flyselskaper, er avgjørende for nasjonal tilgjengelighet, turisme og næringslivets muligheter. Uten like konkurransevilkår risikerer man at etablerte, men kanskje mindre effektive, aktører overlever på bekostning av mer dynamiske selskaper. Dette kan føre til redusert kapasitet, høyere billettpriser og færre ruter, noe som isolerer deler av landet og hemmer økonomisk aktivitet. Den liberale tilnærmingen tilsier at vi bør unngå statlige subsidier og heller fokusere på å skape et regulatorisk rammeverk som fremmer fri konkurranse og lar markedskreftene styre. Dette vil sikre at de selskapene som tilbyr best verdi for pengene, og som er mest innovative, overlever og blomstrer. Det er en langsiktig strategi som tjener både forbrukerne og samfunnet som helhet, og som sikrer en robust og bærekraftig luftfartssektor, fri fra avhengighet av politiske beslutninger og subsidieordninger. Debatten Håbjørg setter i gang, understreker et sentralt poeng: et sunt marked er et marked med like regler for alle. Forståelsen av disse mekanismene er avgjørende for norske politikere og for samfunnet som helhet for å sikre en fremtidig vekst og velstand. Det er essensielt at det norske politikk-feltet tar disse signalene på alvor og vurderer effekten av statlig innblanding.
Liberalistisk Allianse Norge
