Norske økonomer og eksperter etterlyser nå en bredere debatt om norsk skattepolitikk, særlig med fokus på utbytteskatt og arveskatt. Dette savnet etter diskusjon, som forbigås i stillhet av samtlige politiske partier, er et tankekors for landets fremtidige økonomiske utvikling og individuelle friheter. Fra et klassisk liberalistisk ståsted er det et positivt signal at nettopp disse skattene, som representerer en betydelig statlig innblanding i privat eiendomsrett og kapitalallokering, nå bringes inn i den offentlige samtalen. Begge skatteformene rammer kapital som ellers kunne vært reinvestert i produktivitetsøkende og verdiskapende tiltak, noe som direkte begrenser både økonomisk vekst og personlig frihet til å disponere egen eiendom og formue. Et vedvarende fokus på norsk produktivitet er derfor helt i tråd med liberalistiske verdier om effektive markeder og minimal statlig inngripen som drivkraft for velstand.
Professor Karen Helene Ulltveit Moe ved UiO uttrykker en undring over dette politiske landskapet:
«jeg synes det er veldig rart at det ser ut til å være en felles holdning blant de politiske partiene at arveskatt er noe vi ikke skal ha.»Denne enigheten på tvers av det politiske spekteret står i kontrast til argumenter om behovet for å stimulere til kapitaloppbygging og investeringer. Norges produktivitetsvekst har vist en nedadgående trend, og kombinert med lave fødselstall, skaper dette strukturelle utfordringer som Ola Grytten, professor ved NHH, peker på som undervurderte. Grytten understreker at for å sikre fortsatt reallønnsvekst, må samfunnet finne måter å belønne produktivitet og lønnsomhet på, snarere enn å straffe det gjennom høy beskatning av kapital og arv.
Høy beskatning av utbytte og arv kan føre til kapitalflukt og redusert investeringsvilje i Norge. Når kapitalen i stedet for å bli reinvestert i norske bedrifter, flyttes til land med gunstigere skatteregimer eller forbrukes, går samfunnet glipp av potensialet for økt sysselsetting, innovasjon og verdiskaping. Dette er spesielt relevant i en globalisert økonomi hvor bedrifter og investorer har et stadig bredere utvalg av steder å plassere sin kapital. Den manglende debatten om utbytteskatt og arveskatt risikerer å sementere en politikk som hemmer den langsiktige veksten, til tross for advarsler fra fagmiljøer.
Fraværet av en grundig diskusjon om disse skattene i valgkampen kan tolkes som en bekreftelse på politiske partiers ønske om å unngå potensielt upopulære, men økonomisk rasjonelle, tiltak. Liberalistisk økonomisk teori argumenterer sterkt for at lav eller ingen beskatning av kapital og reinvesteringer stimulerer til langsiktig økonomisk vekst, som i sin tur kommer hele samfunnet til gode gjennom økt velferd og velstand. Det er et presserende behov for at politikere og velgere setter seg inn i de langsiktige konsekvensene av skattepolitikk som begrenser kapitalbevegelse og investeringer, spesielt med tanke på Norges fremtidige produktivitet i et internasjonalt perspektiv. Disse temaene vil utvilsomt forme det økonomiske landskapet i årene som kommer, og det er essensielt at diskusjonen føres med et klart blikk for hva som skaper reell og varig vekst. Se mer om skatt her: skatt og viktigheten av arveskattens rolle i økonomien.
Liberalistisk Allianse Norge
