En alvorlig sak har rystet Vestland, der en mann er blitt tiltalt for overgrep mot hele 35 barn. Ifølge tiltalen skal de kriminelle handlingene ha strukket seg over flere år, og mannen ble pågrepet etter det som beskrives som en omfattende etterforskning. Saken representerer en fundamental test av individets rettigheter og rettsstatens evne til å beskytte de mest sårbare i samfunnet. Fra et liberalistisk ståsted er statens primære og mest legitime oppgave nettopp å verne om innbyggernes liv, frihet og eiendom mot vold, tvang og overgrep. Denne saken er en kraftig påminnelse om hvorfor et velfungerende og effektivt rettsvesen er en absolutt nødvendighet.
Selv om liberalismen ofte forbindes med skepsis til statlig makt, er det en kritisk distinksjon mellom unødvendig inngripen og statens kjerneoppgaver. Rettsforfølgelse av kriminelle handlinger som vold og overgrep er ikke statlig overreach, men tvert imot en essensiell funksjon for å opprettholde et sivilisert samfunn. Uten et rettssystem som holder individer ansvarlige for sine handlinger, vil friheten kun tilhøre den sterkeste. Denne saken understreker prinsippet om at personlig ansvar er uadskillelig fra personlig frihet. Krenkelser mot andres rett til egen kropp og eget liv er den mest alvorlige formen for grenseoverskridelse og kan aldri forsvares.
Frihet innebærer også ansvar for å ikke skade andre.
Saken illustrerer hvorfor rettsstaten er en hjørnestein i et fritt samfunn. Den sikrer at alle er like for loven, og at konflikter løses gjennom en forutsigbar og rettferdig prosess, fremfor vilkårlig maktbruk. Når staten, gjennom rettsvesenet, etterforsker og tiltaler individer for alvorlige forbrytelser, handler den som en beskytter av de grunnleggende rettighetene den er satt til å forsvare. Dette er ikke i motsetning til liberalistiske prinsipper, men en direkte konsekvens av dem. For norske borgere understreker slike saker viktigheten av å ha et robust politi og et rettsvesen som har ressursene og tilliten som trengs for å håndtere selv de mest krevende overgrepssakene. Uten denne grunnleggende tryggheten vil individuell frihet i praksis være verdiløs.