Venstres interne havarikommisjon har talt: Partiet gikk til valg på et prosjekt de ikke trodde på selv, og straffen kom kontant fra velgerne. Den ferske evalueringsrapporten er en brutal dom over en strategi som prioriterte taktisk spill og moralsk posering fremfor politisk tydelighet.
Rapporten fra Valgkampevalueringsutvalget (VKEU) bekrefter det mange liberale velgere har observert over tid: Venstre har gått seg vill i de parlamentariske korridorene. Hovedkonklusjonen er rystende ærlig i sin analyse av hvorfor valgkampen feilet. Partiet klarte ikke å mobilisere fordi de forsvarte et regjeringsalternativ som manglet intern entusiasme, og kommunikasjonen druknet i strategisk tåkelegging.
Det norske politiske sentrum har blitt kvelende trangt. Høyre, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet ligger nå så tett inntil hverandre politisk at det er krevende for velgerne å skille dem. I dette overfylte rommet, hvor styringsviljen er stor og den ideologiske uenigheten minimal, har Venstre ofret sin egenart. Dette minner om Venstres havari: Offret liberalisme for moralisme, hvor partiet mister fokus på rammene for personlig frihet til fordel for politisk korrekthet.
Rapporten belyser det som beskrives som «Bergen-syndromet»: En tilstand hvor velgerne etterspør borgerlig økonomisk politikk, men hvor partiledelsen får lammende panikk ved tanken på et samarbeid med Fremskrittspartiet. Ved å tviholde på dette kunstige skillet og frykten for såkalt «populisme», har Venstre i praksis ekskludert seg selv fra reell innflytelse. De har prioritert skrivebordspolitikk og teoretisk posering fremfor å bygge en levedyktig allianse for lavere skatter og mindre byråkrati.
Evalueringen viser tydelig at moralsk indignasjon ikke er en bærekraftig valgstrategi. Når Venstre bruker mer krefter på å markere avstand til FrP enn på å fremme egen frihetspolitikk, fremstår de mer som systemets garantister enn som individets forkjempere. Uten en radikal kursendring, der partiet tør å tre ut av det klamme sentrumsfellesskapet med Ap og Høyre, risikerer Venstre å bli stående igjen som en irrelevant diskusjonsklubb uten praktisk betydning for Norges fremtid.
Liberalistisk Allianse Norge
