Skattebetalerne i Oslo sitter igjen med en regning på nærmere én milliard kroner etter at 70 elbusser er tatt ut av trafikk kun syv år etter lansering. Prosjektet, som ble presentert med stor festivitas i 2019, har vist seg å være en teknologisk og økonomisk blindvei. Årsaken ligger i utdaterte ladesystemer uten standardisering og nye sikkerhetskrav som bussene ikke tilfredsstiller.
Hvorfor feilet Oslos elbusssatsing så raskt?
I 2019 kjøpte Ruter inn 70 elektriske busser for 479 millioner kroner. Med ladeinfrastruktur og drift endte totalkostnaden på 850 millioner kroner, som i dagens kroneverdi tilsvarer rundt én milliard. Problemet oppstod fordi man valgte umoden teknologi for å tilfredsstille politiske ambisjoner fremfor markedsmessig realisme. Da ladesystemene ikke var standardiserte, ble infrastrukturen raskt verdiløs.
Hva er konsekvensene av statlig planleggingssvikt?
Dette er et skoleeksempel på hva som skjer når politikere forsøker å tvinge frem teknologisk modning. Miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V) forblir taus om gigantregningen, noe som underbygger mangelen på ansvar i offentlig sektor. Som vi har sett med statens feilslåtte hydrogensatsing, er det alltid skattebetalerne som tar støyten når prestisje trumfer økonomi.
I et fritt marked ville et slikt kapitaltap ført til umiddelbare utskiftninger i ledelsen. I Oslo kommune kan man derimot skrote en milliardinvestering uten reelle konsekvenser. Veien videre krever teknologinøytralitet og anbud basert på kostnadseffektivitet, ikke symbolpolitikk styrt av rådhusets kalender. Desentraliserte beslutninger og markedskonkurranse ville avdekket disse svakhetene lenge før milliardene forsvant.
Liberalistisk Allianse Norge
