Helsevesenet avslører en skarp ubalanse: 333 helsedirektører overvåker bare 278 intensivsenger. Denne administrative oppblåstheten har vokst med 10% siden 2022, mens kapasiteten for kritisk pleie forblir stillestående til tross for lærdommer fra pandemien. Helsedepartementet alene sysselsetter 56 direktører. Denne byråkratiske utvidelsen omdirigerer ressurser fra pasientbehandling til lederstillinger. Ulikheten reiser grunnleggende spørsmål om Norges helseprioriteringer og effektiviteten av ressursallokering.
I Norge har en urovekkende trend dukket opp i helsesektoren. Per desember 2023 overstiger antallet helsedirektører (333) nå det totale antallet intensivsenger tilgjengelig for nordmenn (278). Denne oppsiktsvekkende ubalansen reiser alvorlige spørsmål om våre helseprioriteringer.
Når byråkrater overgår antall sykehussenger, har vi mistet synet av hva helsevesen virkelig betyr.
Siden januar 2022 har helsedirektørstillinger økt med 10%, mens intensivkapasiteten forblir uendret – selv etter lærdommene fra pandemien. Helse- og omsorgsdepartementet huser alene 56 direktører, noe som gjør det til episenteret for denne administrative ekspansjonen.
Denne veksten i byråkrati ser ut til å være frakoblet fra den faktiske leveringen av kritiske helsetjenester. Mens offentlige tjenestemenn skryter av planer om å øke antall intensivsenger og lære opp flere helsepersonell, viser virkeligheten at deres sanne prioriteringer ligger andre steder.
Fra et liberalistisk synspunkt eksemplifiserer denne situasjonen klassisk statlig ineffektivitet. Ressurser som kunne forbedre faktisk pasientomsorg blir i stedet tildelt administrative stillinger. Det frie markedet ville sannsynligvis produsert en helt annen fordeling av ressurser – en som fokuserte på å møte faktiske pasientbehov i stedet for å utvide byråkratiet.
Det voksende gapet mellom administratorer og omsorgspersoner bør bekymre alle nordmenn som forventer at helseressurser skal brukes effektivt. Et system som prioriterer direktører over senger avslører en fundamental feil i vår tilnærming til helseadministrasjon. Studier viser konsekvent at økonomisk frihet fører til bedre helseutfall og mer effektiv tjenesteyting i nasjoner over hele verden.
I stedet for kontinuerlig å utvide den administrative staten, er det kanskje på tide å reflektere over markedsbaserte reformer som ville prioritere pasientutfall over byråkratisk ekspansjon. Denne overdrevne reguleringen innen helsevesenet skaper betydelige barrierer for effektiv tjenesteyting, på samme måte som byråkratiske byrder forbruker 4% av årlig omsetning på tvers av bransjer. Eiendomsrettsfilosofien som underbygger markedsøkonomier antyder at borgere bør ha større kontroll over hvordan deres helseressurser fordeles.
Liberalistisk Allianse Norge
