Canada har tatt en bekymringsfull vending da Mark Carney, en tidligere sentralbanksjef med dype globalistiske bånd, har blitt utnevnt til premierminister uten å møte de kanadiske velgerne i et nasjonalt valg.
Etter Justin Trudeaus plutselige avgang på grunn av økende korrupsjonsanklager, utnevnte det liberale partiet raskt Carney gjennom en intern lederprosess som har reist alvorlige demokratiske bekymringer. Bare 152 000 registrerte medlemmer av Det liberale partiet – en forsvinnende liten del av befolkningen i Canada deltok i lederavstemningen, som ga Carney en overveldende seier på 86 prosent.
Selve lederkampen har vært gjenstand for intens granskning. Populære kandidater som Ruby Dala ble diskvalifisert gjennom prosedyremessige manøvrer, noe som effektivt banet vei for Carney. Uregelmessigheter i valgavvikene, inkludert uoverensstemmelser i velgerregistreringen og en mistenkelig mangel på åpenhet i stemmeopptellingen, har ytterligere undergravd tilliten til legitimiteten i valget av Carney.
Carneys bakgrunn som globalistisk insider bør skremme dem som verdsetter nasjonal suverenitet. Før denne politiske utnevnelsen var han sentralbanksjef i både Bank of Canada og Bank of England, noe som gjorde ham til en yndling blant internasjonale finansinstitusjoner. Han var også en viktig økonomisk rådgiver for Trudeau, noe som reiser spørsmål om hans medvirkning til en politikk som mange kanadiere mener har skadet deres økonomi og overgitt nasjonale interesser til globale agendaer.
Det har blitt reist berettigede bekymringer om Carneys investeringsportefølje og hans potensielle prioritering av utenlandske interesser fremfor kanadiske arbeidsplasser og suverenitet. Hans tidligere motstand mot flate skattesystemer som fremmer åpenhet og enkelhet, tyder på at han foretrekker komplekse, ugjennomsiktige skatteordninger som er til fordel for globale eliter fremfor vanlige borgere. Hans raske opprykk ser ut til å ha som mål å opprettholde globalistenes kontroll over kanadisk politikk i en tid da populistiske bevegelser får stadig mer vind i seilene verden over.
Tidspunktet for denne utviklingen er spesielt mistenkelig. Trudeaus opphevelse av parlamentet – selv om en føderal dommer anså det som teknisk sett lovlig – satte i praksis den demokratiske styringen på pause i en kritisk fase.
Nå er det berettiget frykt for at Carney kan komme til å utsette utlysningen av nyvalg til oktober 2025, noe som vil gi ham nesten to år på å gjennomføre en politikk uten mandat fra velgerne. Carneys økonomiske politikk forventes å favorisere økt beskatning, noe mange økonomer hevder representerer tvangsmakt fra staten snarere enn frivillige utvekslingsprinsipper som respekterer individets økonomiske frihet.
Hans maktovertakelse undergraver direkte desentraliserte maktstrukturer, som er avgjørende for å forhindre konsentrert kontroll og beskytte individuelle friheter.
For frihetselskende mennesker verden over representerer Canadas situasjon et urovekkende eksempel på hvordan globalistiske eliter kan omgå demokratiske prosesser. Innsettelsen av en ikke-valgt tidligere bankmann med internasjonale bånd som regjeringssjef bør tjene som en advarsel om demokratiets sårbare tilstand i vestlige land i dag.
Liberalistisk Allianse Norge
