KrF-leder Dag Inge Ulstein bekrefter at partiet vraker Venstre til fordel for Senterpartiet som sin primære samarbeidspartner. Beslutningen, annonsert i Politisk kvarter, markerer slutten på sentrum som en avgjørende kraft i norsk politikk. Vi ser nå konturene av en rendyrket blokkpolitikk etter dansk modell.
Hvorfor betyr KrFs skifte slutten for det politiske sentrum?
Ved å søke nødhavn hos Senterpartiet (Sp), erkjenner KrF at de tradisjonelle sentrumskonstellasjonene er døde. Dette skaper akutt trøbbel for Jonas Gahr Støre, da Sp nå får en åpen dør til å skifte side. For velgerne betyr dette renere politiske linjer og en tydeligere todeling mellom en rød og en blå blokk.
For den økonomiske politikken er dette et tektonisk skifte med lovende fortegn. Et rent flertall for Høyre og Fremskrittspartiet rykker stadig nærmere. Uten Venstre og KrF som parlamentariske bremseklosser, fjernes de største hindringene for en reell markedsorientert omlegging. En ren blå blokk kan endelig prioritere dype skattekutt, deregulering og kutt i statlige utgifter, fremfor å ofre prinsipper i uklare sentrumskompromisser.
Hva betyr Senterpartiets rolle for en fremtidig borgerlig regjering?
Småpartienes strategiske manøvrer understreker deres eksistensielle krise i møte med et revitalisert FrP og Høyre. Spørsmålet er imidlertid hvor pålitelig Senterpartiet er som en ankerstein på borgerlig side. Historikken viser at partiet styres av pragmatisme fremfor prinsipper; så sent som i mars brøt Trygve Slagsvold Vedum budsjettavtalen for å fjerne veibruksavgiften sammen med opposisjonen.
Det politiske sentrum fordamper. Tilbake står en rendyrket ideologisk maktkamp. Dette tjener individets mulighet til å ta klare valg mellom to reelle alternativer, fremfor å bli avspist med utvannede fellesløsninger diktert av sperregrensepartier.
Liberalistisk Allianse Norge
