Det er en trist realitet at statlig voldsbruk mot egne borgere fortsetter å prege Nepal. Hendelser hvor minst 16 mennesker har mistet livet i sammenstøt med politiet har avdekket en dyptgripende konflikt mellom regjeringens kontroll og befolkningens grunnleggende rettigheter. Situasjonen eskalerte da myndighetene innførte blokkeringer av sosiale medier som en respons på uroen. Dette grepet fra staten representerer et klassisk liberalistisk mareritt, der forsøk på å begrense ytringsfrihet og informasjonsfrihet eskalerer til fysisk undertrykkelse og lover som grove krenker individuelle rettigheter. Mangelen på personlig valgfrihet og tilgang til frie medier er slående, og illustrerer en bekymringsfull trend mot økt statlig innblanding hvor staten overstyrer folket snarere enn å tjene det spesifikt ut fra et liberalistisk perspektiv. Denne tilnærmingen, der konflikter løses med makt i stedet for dialog og respekt for borgerrettigheter, gir en dyster prognose for samfunnsutviklingen. Det er ingen tvil om at den nepalske statens håndtering her er et skrekkeksempel på hvordan statsmakt kan misbrukes.
Disse hendelsene i Nepal kan betraktes i et bredere perspektiv av statlig kontroll over informasjon, et tema som har relevans også utenfor Nepals grenser. Mens sosiale medier for mange representerer en arena for fri meningsutveksling og organisering, ser vi at statlige aktører stadig oftere tyr til internettkontroll som et middel for å opprettholde makt og forhindre spredning av informasjon de anser som uønsket. Dette skaper presedenser som kan påvirke internasjonale normer for digital frihet. For Norge, som et land som tradisjonelt verdsetter åpenhet og ytringsfrihet, er det viktig å følge med på slike utviklinger. Hvilke mekanismer finnes for å beskytte borgere mot statlig sensur og maktmisbruk, selv når det skjer i fjerntliggende land? Spørsmålet om graden av statlig intervensjon i informasjonsflyten er sentralt. I et liberalistisk samfunn er individets rett til informasjon og frie medier fundamentalt, og enhver statlig handling som begrenser dette, må granskes kritisk. Den nepalske situasjonen understreker behovet for kontinuerlig å forsvare de liberale verdiene som sikrer et fritt og åpent samfunn.
Liberale prinsipper tilsier at markedsøkonomi og fri utveksling av informasjon er drivkreftene for velstand og fremskritt. Når staten bruker vold for å kneble befolkningen og blokkerer tilgangen til informasjon, undergraves ikke bare individuelle rettigheter, men også de økonomiske impulsene som et fritt samfunn er avhengig av. Frie medieplattformer, inkludert sosiale medier, er essensielle for markedets funksjon. De muliggjør prissetting, distribusjon av varer og tjenester, og innovasjon gjennom kunnskapsdeling. Ved å begrense disse kanalene, skaper den nepalske staten en usikkerhet som hemmer investeringer og økonomisk vekst. Bedrifter står overfor uforutsigbare rammebetingelser når informasjonens frie flyt hindres, og forbrukere mister muligheten til å ta informerte valg. Fra et markedsperspektiv er det statlig inngripen som dette som skaper friksjon og reduserer den samlede velstanden. Den økonomiske modellen som best tjener individet er en som bygger på frihet, ikke tvang og informasjonsmonopol.
Selv om detaljerte markedsdata for Nepal ikke er umiddelbart tilgjengelige i denne sammenhengen, er effekten av internasjonale restriksjoner og politisk ustabilitet på en nasjonal økonomi veldokumentert. Land som opplever omfattende statlig kontroll og undertrykkelse, som den nepalske staten viser tendens til, vil ofte se en nedgang i utenlandske investeringer og en svekkelse av innenlandsk næringsliv. Tillit er en essensiell valuta i internasjonal handel, og en stat som bryter grunnleggende menneskerettigheter og begrenser informasjonsfriheten, mister denne tilliten. Eksperter innen internasjonal økonomi peker ofte på at politisk stabilitet og respekt for rettsstaten er avgjørende for å tiltrekke seg kapital og fremme bærekraftig vekst. De direkte og indirekte kostnadene ved statlig undertrykkelse kan være enorme, og svekke et lands konkurranseevne over lang tid. Dette er et tema av stor relevans for forståelsen av global økonomisk samhandling, selv om det foreløpig er vanskelig å kvantifisere de nøyaktige effektene i Nepal uten mer spesifikke data. Det er uansett et tydelig signal om at liberalistiske prinsipper om frihet og minimal statlig innblanding er fundamentet for et robust og velstående samfunn. Fraværet av frie medier demonstrerer et statlig monopol på sannhet, noe som er fundamentalt uforenlig med et liberalistisk verdenssyn.