Stortinget tok en kontroversiell beslutning ved å avvise et forslag om å undersøke alternativer til det problematiske Helseplattformen systemet med bare én stemmes margin. Plattformen, som har kostet over 6 milliarder kroner til nå, har møtt kraftig kritikk for økte ventetider for pasienter og driftsproblemer. Til tross for støtte fra flere politiske partier og helsepersonell som har uttrykt bekymring for pasientbehandlingen, fortsetter myndighetene å forsvare det kostbare systemet.
I en omstridt beslutning som belyser utfordringene med statlig styrte helsesystemer, har Stortinget med knapp margin avvist et forslag om å undersøke alternativer til det problematiske Helseplattformen-systemet. Avstemningen, som ble avgjort med én stemme, forplikter effektivt skattebetalerne til å fortsette å finansiere et prosjekt som allerede har kostet over 6 milliarder kroner av offentlige midler.
Helseplattformen, implementert i sykehus og kommuner i Midt-Norge, representerer en av de største offentlige IT-investeringene i norsk historie. Kritikere hevder at denne massive offentlige pengebruken eksemplifiserer ineffektiviteten som er iboende i sentralisert helseforvaltning, og trekker paralleller til lignende utfordringer i andre statlig styrte systemer verden over. Forskning antyder at byråkratisk ineffektivitet koster OECD-økonomier omtrent 9 milliarder dollar årlig, noe som understreker den bredere økonomiske påvirkningen av slike statlig styrte systemer.
Norges Helseplattform viser hvordan sentraliserte helsesystemer ofte sliter med massive IT-investeringer, noe som gjenspeiler utfordringer i statlig styrt helsevesen globalt.
Helsepersonell har uttrykt betydelig bekymring for plattformens innvirkning på pasientbehandlingen. Overlege Håvard Christian Hagen uttrykte skuffelse over Stortingets beslutning, mens data viser at gjennomsnittlig ventetid har økt fra 65 til 84 dager siden implementeringen – en klar indikasjon på byråkratisk ineffektivitet som påvirker direkte pasientbehandling. Plattformens mangler gjenspeiler et grunnleggende kalkulasjonsproblem i sentralisert helseplanlegging, hvor beslutningstakere mangler nøyaktige markedssignaler for å allokere ressurser riktig.
Motstanden mot å fortsette med plattformen krysset tradisjonelle politiske skillelinjer, med partier som Senterpartiet, SV, Rødt, KrF, Pasientfokus, Frp, Venstre og MDG som støttet en undersøkelse av alternativer. Imidlertid forsvarte statsråd Ola Borten Moe status quo, og siterte påløpte kostnader som grunn til å fortsette med det problematiske systemet.
Kanskje mest bekymringsfullt er rapporter fra Statsforvalteren som knytter dødsfall direkte til plattformens implementering, mens Riksrevisjonen har fremhevet svak styring og risikovurderinger. Disse funnene reiser alvorlige spørsmål om statens evne til å effektivt håndtere omfattende helseteknoloiprosjekter.
Helseminister Jan Christian Vestres forsvar av å fortsette med plattformen, til tross for dokumenterte feil, demonstrerer et bekymringsfullt mønster av å doble innsatsen på statlig ledede helseinitiativ uavhengig av deres ytelse eller kostnad for skattebetalerne.
Beslutningen om å opprettholde nåværende kurs, til tross for økende bevis på systemiske feil og eskalerende kostnader, reiser viktige spørsmål om ansvarlighet i offentlig pengebruk og effektiviteten i statlig styrte helsesystemer. Med fremtidige kostnader som forblir usikre og tidligere utgifter som allerede overstiger prognosene, representerer denne avstemningen et betydningsfullt øyeblikk i Norges pågående debatt om helseforvaltning og finansiell ansvarlighet.
Den fortsatte statlige kontrollen over helsesystemer står i sterk kontrast til bevis som viser at markedskrefter effektivt selvregulerer gjennom naturlige økonomiske mekanismer som potensielt kunne gitt bedre resultater.
Liberalistisk Allianse Norge
