Venner-stjernen David Schwimmer kritiserte Hollywoods «øredøvende taushet» om voksende antisemittisme under en kraftig hovedtale på Anti-Defamation League sitt Never Is Now-toppmøte i New York City. Skuespilleren, som er kjent for sin rolle som Ross Geller, fordømte personer i underholdningsbransjen som utnytter sin jødiske identitet for karrierefremgang, mens de tier om diskriminering mot sitt eget samfunn.
I sin lidenskapelige tale understreket Schwimmer den kritiske rollen kjendiser spiller når det gjelder å øke bevisstheten om antisemittisme, særlig ettersom hendelser har økt med 400 % siden angrepene fra Hamas den 7. oktober. Han kritiserte kolleger som tidligere støttet bevegelser som #MeToo og Black Lives Matter, men som nå unngår å snakke om angrep på jøder, og antydet at deres taushet skyldes frykt for profesjonelle konsekvenser. I talen oppfordret han sine kolleger til å være modige og si ifra til tross for potensiell risiko. Personlige historier og meldinger fra offentlige personer kan skape et momentum i sosiale medier mot hat. Skuespillerinnen Julianna Margulies var inne på samme linje, og uttrykte dyb vantro over sine kollegers motvilje mot å ta et standpunkt. Schwimmers standpunkt er i tråd med den libertarianske troen på beskyttelse av individuelle rettigheter, og understreker at alle individer har et ansvar for å forsvare frihetene i samfunnet. Individuell autonomi er avgjørende for å muliggjøre slike solidaritetsuttrykk. Videre gjenspeiler den moralske forpliktelsen til å konfrontere urettferdighet det libertarianske prinsippet om naturlige rettigheter, som gir enkeltmennesker mulighet til å forsvare sine egne og andres friheter.
Underholdningsbransjens lunkne respons står i sterk kontrast til dens raske handling i andre spørsmål om sosial rettferdighet. Mens organisasjoner som Writers Guild of America til å begynne med forholdt seg tause om Hamas-angrepene, førte press fra medlemmer som Jerry Seinfeld og Sacha Baron Cohen til slutt til offentlige uttalelser.
Denne motviljen mot å handle gjenspeiler et bredere mønster av institusjonell frykt og moralsk inkonsekvens som truer den individuelle friheten og ytringsfriheten.
Schwimmers kritikk strekker seg utover Hollywood og tar opp normaliseringen av antisemittisme på universiteter og i næringslivet. Disse hendelsene understreker hvor viktig det er å beskytte religionsfriheten og individuelle rettigheter mot pøbelmentalitet og statlig overstyring.
Skuespillerens standpunkt representerer et forsvar for grunnleggende amerikanske verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet. Den tidligere Friends-stjernens mot til å stå frem, til tross for trusler og at han ble forlatt av tidligere allierte, viser hvor dyrt det er å forsvare den individuelle friheten i dagens politisk ladede miljø.
Hans oppfordring til jødiske kjendiser om å uttrykke solidaritet uten å ta opp Midtøsten-politikk er en balansert tilnærming som respekterer personlig frihet samtidig som den tar et oppgjør med diskriminering. Denne prinsipielle holdningen minner oss om at beskyttelse av minoriteters rettigheter og bekjempelse av diskriminering er viktige komponenter i opprettholdelsen av et fritt samfunn.