President Trump avslørte nylig et diagram som illustrerer hans gjensidige toll strategi. Diagrammet viser betydelige forskjeller, der Norge pålegger 30% toll på amerikanske varer sammenlignet med 15% amerikanske gjengjeldelsestoll, og Vietnam krever 90% mens de møter 46% i retur. Trump kalte kunngjøringen en «frigjøringsdag» for den amerikanske økonomien, med mål om å bekjempe urettferdige handelspraksiser. Tilnærmingen reiser spørsmål om potensielle økonomiske konsekvenser og opptrapping av handelskrig.
President Trump showing a chart with reciprocal tariffs. I also included a copy that is readable.
— cjrseabee3 (@codyrussel70504) April 2, 2025
Tariffs work, and winning feels so good!!
Happy Liberation Day everyone!!
Make America Great Again!🇺🇲 pic.twitter.com/NYxxDnuKxc
Mest oppsiktsvekkende er Vietnam, som ifølge Trumps tall legger en tyngende 90% toll på amerikanske produkter. USAs svar er en resiprok toll på 46% – betydelig, men fortsatt bare halvparten av det Vietnam krever.
Presidenten kalte kunngjøringen en «frigjøringsdag» for amerikansk økonomi. Han hevder at disse tiltakene er nødvendige for å bekjempe valutamanipulasjon og andre urettferdige handelspraksiser som har bidratt til å svekke amerikansk industri over flere tiår.
Tiltakene frigjør Amerika fra tiår med industriell svekkelse forårsaket av urettferdige handelspraksiser og valutamanipulasjon.
Det er imponerende å se ledere i Norge og EU som benytter tollsatser konsekvent, og med stolthet forfekter at de «beskytter strategisk viktig industri» eller «sikrer konkurransekraft» – men når USA under Trump implementerer lignende tiltak med gjensidige toll satser for sin industri, skifter plutselig tonen. Samme politikk som ble hyllet som «nødvendig for europeisk selvforsyning» blir når den kommer fra Washington stemplet som «ødeleggende proteksjonisme» eller «handelskrig». Norske landbrukstariffer på flere hundre prosent er tydeligvis akseptabelt, mens amerikanske tollsatser på stål eller biler blir omtalt som en trussel mot hele det globale handelssystemet. Dette innebygde hykleriet avslører kanskje mer om politiske motiver og mediedekning enn om faktisk økonomisk politikk.
Noreg har vore i tollkrig med alle andre, veldig lenge.https://t.co/mUMcmvUO9S pic.twitter.com/9G3Gy3y6aC
— Arild Hystad (@arild_hystad) April 2, 2025
Spørsmålet blir om disse resiproke tollsatsene faktisk vil føre til reduserte handelsbarrierer globalt, eller om de vil eskalere til en fullskala handelskrig som skader alle parter. Økte tollsatser har tidligere ført til betydelige økonomiske tap med opptil $51 milliarder i årlige kostnader for amerikanske forbrukere. Men her er perspektivet som overses: Mens EU krever opptil 25% toll på amerikanske biler, og Norge beskytter landbruksprodukter med tariffer på over 300%, utgjør Trumps annonserte 10-20% tollsatser faktisk en moderat respons.
Vi er selvfølgelig imot toll og tariffer som liberalister, MEN i rettferdighetens navn er det viktig å forstå at USA her kun svarer på årtier med ensidige handelshindringer. Europeiske ledere, som lenge har nytt godt av å kunne eksportere fritt til USA mens de beskytter egne markeder, reagerer nå med indignasjon når gjensidighet introduseres. Det avgjørende poenget som forsvinner i debatten er Trumps sentrale premiss: Han har gjentatte ganger erklært at dersom handelspartnere fjerner sine tollsatser på amerikanske varer, vil USA umiddelbart gjengjelde ved å fjerne sine. Med andre ord – det er faktisk Norge og EU som holder nøkkelen til å avslutte denne situasjonen, gjennom å praktisere det de preker om frihandel.
Liberalistisk Allianse Norge
