Nyere data har avdekket alarmerende mønstre i voldtekter i hele Storbritannia, der innvandrere har en betydelig høyere forekomst av seksuallovbrudd sammenlignet med den innfødte befolkningen. Denne trenden har utløst en fornyet debatt om innvandringspolitikken og dens innvirkning på offentlig sikkerhet.
Ifølge omfattende kriminalitetsstatistikk begår utlendinger voldtekter i et tempo som er mer enn 70 % høyere enn hos den bofaste befolkningen i Storbritannia. Til tross for at de bare utgjør 9,3 % av den britiske befolkningen, var migranter ansvarlige for nesten en fjerdedel av alle voldtekter som ble registrert mellom 2021 og 2023.
Migranter utgjør under 10 % av Storbritannias befolkning, men står likevel for nesten 25 % av alle voldtekter, med en andel som er 70 % høyere enn den innfødte befolkningen.
Dataene viser spesielt bekymringsfulle mønstre blant spesifikke etniske grupper. Nordafrikanske migranter har 6,6 ganger høyere risiko for å bli dømt for seksualforbrytelser enn innfødte briter, mens innvandrere fra Midtøsten og afrikanere sør for Sahara har henholdsvis 3,8 og 2,6 ganger høyere risiko. Mest oppsiktsvekkende er tilfellet med albanske statsborgere, som har en domfellelsesrate som er over 30 ganger høyere enn innfødte briter.
Disse funnene er i tråd med den generelle kriminalitetsbekymringen, ettersom over 100 000 innvandrere har blitt dømt for alvorlige forbrytelser i Storbritannia i løpet av den undersøkte toårsperioden. Selv om noen nasjonaliteter har lavere kriminalitetsrater enn briter – særlig de som kommer fra tidligere britiske dominioner som Australia, Canada og New Zealand – er det et betydelig antall land som kan vise til urovekkende mønstre av kriminell atferd blant sine utlendinger.
Dette har hatt en betydelig innvirkning på samfunnssikkerheten. Utover statistikken har det vært en påfallende nedgang i offentlighetens oppfatning av sikkerhet, og mange borgere rapporterer om økt synlighet av våpen i gatene og narkotikagjenger som tilsynelatende opererer ustraffet.
Kritikerne hevder at statistikken belyser alvorlige mangler i dagens innvandringspolitikk, særlig når det gjelder behandlingen av personer fra høyrisikoland. De tar til orde for et mer selektivt innvandringssystem som prioriterer søkere fra land med dokumentert lavere kriminalitetsrate.
Noen politiske eksperter etterlyser større åpenhet fra myndighetene, og foreslår at innenriksdepartementet bør publisere årlige tall om innvandrerkriminalitet for å informere den offentlige debatten og politiske beslutninger.
Mens vestlige land fortsetter å kjempe med migrasjonsutfordringer, understreker disse funnene viktigheten av å utvikle innvandringssystemer som beskytter innbyggerne, samtidig som de gir muligheter for lovlydige innvandrere som bidrar positivt til vertssamfunnet.