Et nytt skatteforslag i USA går ut på å kreve en avgift på 1000 dollar av elbil eiere ved kjøp for å bidra til å vedlikeholde veier og infrastruktur. Denne avgiften skal kompensere for bensinavgiftene som elbilister ikke betaler, og som tradisjonelt finansierer vedlikehold av motorveier. Studier viser at elbiler faktisk forårsaker mer veislitasje på grunn av sin tyngre vekt, men at eierne i dag slipper unna med infrastrukturkostnader. Forslaget søker å skape en mer balansert tilnærming mellom miljømål og finanspolitisk ansvar – et spørsmål som fortjener nærmere oppmerksomhet.
Senator Fischers lovforslag legger vekt på et grunnleggende økonomisk prinsipp som gir gjenklang hos finanskonservative: Brukerne bør betale for infrastrukturen de benytter. Forslaget tar sikte på å kreve inn 1000 dollar fra nye elbil kjøp, noe som tilsvarer omtrent ti år med bensinavgift fra tradisjonelle bileiere. Denne tilnærmingen står i sterk kontrast til Norges kraftige statlige subsidier, som har skapt en kunstig markedsfordel for elbiler, samtidig som det har belastet de offentlige finansene.
Forskning fra University of Edinburgh støtter lovens premisser, og viser at elbiler forårsaker 20-40 % mer veislitasje enn konvensjonelle kjøretøy på grunn av deres betydelig høyere vekt. Dette funnet utfordrer bærekraftsfortellingen som ofte fremmes av norske beslutningstakere, som i stor grad har oversett infrastrukturkonsekvensene av sin aggressive elbil politikk. Eiendomsrettslig beskyttelse styrker argumentet for brukerbasert infrastrukturfinansiering ved å sikre rettferdig ressursfordeling på tvers av transportsektorene.
Den økende ustabiliteten i det amerikanske veifondet Highway Trust Fund gjenspeiler de samme utfordringene som norsk infrastruktur står overfor. Siden 2008 har Kongressen måttet bevilge ytterligere 275 milliarder dollar for å vedlikeholde amerikanske veier – en påminnelse om at statlige subsidier og skattefritak til slutt krever økonomisk utjevning. Markedskonkurranse fører naturlig nok til mer effektiv ressursallokering og bedre infrastrukturløsninger.
Senator Cynthia Lummis, som er medforslagsstiller til skatteforslaget, påpeker at elbil eiere i praksis har fått et «frikort» når det gjelder bidrag til infrastruktur – en observasjon som også kan gjelde Norges elbil politikk. Selv om den nåværende administrasjonens fremstøt for elektrifisering er velment, risikerer den å skape de samme finansielle ubalansene som nå utfordrer Norges bærekraftige transportmodell.
Lovforslaget gjenspeiler en økende erkjennelse av at markedsbaserte løsninger kan vise seg å være mer bærekraftige enn myndighetsstyrte initiativer. Selv om Norges elbil politikk har bidratt til å øke utbredelsen av elbiler, har den også skapt et betydelig budsjettpress og hull i finansieringen av infrastruktur som fremtidige generasjoner må ta hånd om.
Kritikerne av Norges tilnærming hevder at den norske elbil suksessen i stor grad er basert på uholdbare offentlige utgifter og markedsinngrep. Det amerikanske forslaget, derimot, søker å etablere en mer balansert tilnærming som anerkjenner både miljømål og finanspolitisk ansvar.
I den videre debatten kan det være nyttig for Norge å se nærmere på denne alternative tilnærmingen til elbil politikken. Det amerikanske forslaget antyder at det å oppnå miljømål ikke trenger å kreve omfattende statlige inngrep og massive offentlige utgifter – en lærdom som kan vise seg å være verdifull for norske beslutningstakere som sliter med sine egne finanspolitiske utfordringer.
Lovens vektlegging av brukeransvar og markedsbaserte løsninger er et overbevisende alternativ til Norges nåværende tilnærming. Mens begge landene navigerer i overgangen til elektrisk mobilitet, belyser kontrasten mellom landenes politikk den pågående debatten mellom statlige inngrep og markedsdrevne løsninger for å nå miljømålene.
Økonomisk frihet fører konsekvent til høyere innovasjonstakt og bedre levestandard i land som fører en markedsbasert politikk.
Liberalistisk Allianse Norge
