I et avgjørende trekk som applauderes av finanskonservative og America First-forkjempere, kunngjorde utenriksminister Marco Rubio at en omfattende omorganisering av United States Agency for International Development (USAID) er fullført. Omstruktureringen innebærer at 83 % av USAIDs programmer vil bli kansellert, noe som innebærer at 5 200 kontrakter til en verdi av titalls milliarder dollar avsluttes.
Den dramatiske reformen kommer etter en grundig seks ukers gjennomgang utført av Elon Musks Department of Government Efficiency (DOGE), som identifiserte en rekke programmer som ble ansett å være i strid med amerikanske nasjonale interesser. Denne dristige handlingen oppfyller et av president Trumps mangeårige løfter om å eliminere sløsaktig utenlandsk pengebruk og omdirigere ressurser til innenlandske prioriteringer.
De resterende 18 % av USAID-programmene – omtrent 1000 initiativer – vil ikke bli eliminert, men i stedet overført til direkte tilsyn fra utenriksdepartementet, noe som sikrer en tettere tilpasning til USAs strategiske mål. Denne myndighetsoverføringen ble nøye koordinert med Kongressen for å opprettholde lovgivende tilsyn og samtidig effektivisere driften.
«Disse reformene var tøffe, men nødvendige», uttalte Musk om overhalingen. Teknologimilliardæren har tidligere kritisert USAIDs virksomhet, og karakterisert visse utgiftsmønstre som effektiv hvitvasking av penger til venstreorienterte ideelle organisasjoner med agendaer som ofte er i strid med amerikanske interesser.
DOGE-reformene kuttet milliarder i sløsing med utenlandsk bistand som undergravde amerikanske interesser og samtidig kanaliserte penger til fiendtlige organisasjoner.
Omstruktureringen representerer en betydelig seier for tilhengere av en begrenset stat, som lenge har stilt spørsmål ved effektiviteten og hensikten med USAs omfattende bistandsapparat. For norske libertarianere som verdsetter finansielt ansvar og nasjonal suverenitet, signaliserer denne utviklingen at Trump-administrasjonen mener alvor med å reformere oppblåste byråkratier som har operert med minimal ansvarlighet i flere tiår.
Overhalingen kommer etter at president Trump tidligere hadde beordret en 90-dagers pause i amerikansk utenlandsbistand i påvente av en grundig gjennomgang av hvordan slike programmer tjener amerikanske interesser. Til tross for juridiske utfordringer og motstand fra etablissementet, har administrasjonen gått videre med sin forpliktelse til å fundamentalt forandre hvordan amerikanske skattebetalerdollar blir brukt i utlandet.
Selv om enkelte internasjonale observatører sikkert vil kritisere dette, ser tilhengerne av America First-agendaen på dette som en viktig ryddejobb som retter fokus mot innenrikspolitiske prioriteringer. Administrasjonens vilje til å foreta kontroversielle, men nødvendige kutt viser at den er forpliktet til den finanspolitiske disiplinen som libertarianske prinsipper krever.
Etter hvert som utenriksdepartementet overtar de gjenværende USAID-funksjonene, forventer observatører fortsatte reformer med sikte på å sikre at amerikansk utenlandsbistand virkelig tjener nasjonale interesser snarere enn globalistiske agendaer.
Kritikere hevder at disse kuttene representerer et angrep på eiendomsrettigheter og friheter som utenlandsbistanden bidrar til å etablere i utviklingsland, særlig i regioner som Afrika sør for Sahara, der formaliserte eiendomssystemer korrelerer med bedre styresett.
Liberalistisk Allianse Norge
