Trump-administrasjonen har sendt en hasteanke til Høyesterett med forespørsel om godkjenning for å kutte over 600 millioner dollar i utdanningstilskudd. Åtte stater utfordret disse kuttene, noe som resulterte i en midlertidig forføyning fra en dommer i Boston. Administrasjonen betegner de målrettede programmene som fremming av «woke og sløsende» ideologier, og hevder at føderale domstoler overskrider sin myndighet i utdanningspolitikk. Denne saken representerer bredere spenninger mellom utøvende makt og rettslig tilsyn i USAs pågående kulturkrig innen utdanning.
President Trumps administrasjon har tatt et dristig skritt ved å levere en hasteanke til USAs høyesterett, med mål om å oppheve en landsdekkende forføyning som blokkerer avslutningen av utdanningsstipender verdt over 600 millioner dollar. Administrasjonen hevder at disse programmene fremmer det de beskriver som «woke og sløsende» ideologier.
Tilskuddene det dreier seg om er knyttet til programmene Teacher Quality Partnership og Supporting Effective Educator Development. Utdanningsdepartementet har kategorisert disse initiativene som redskaper for å fremme splittende konsepter relatert til mangfold, likhet og inkludering (DEI).
Åtte delstater, med California blant dem, utfordret administrasjonens beslutning om å kutte denne finansieringen, noe som resulterte i at en dommer i Boston utstedte en midlertidig forføyning som gjenopprettet tilskuddene. Denne rettslige intervensjonen er nettopp det administrasjonen kjemper mot i sin anke til Høyesterett.
Kjernen i administrasjonens argument er påstanden om at føderale domstoler går utover sin myndighet ved å gripe inn i den utøvende makts utdanningspolitiske beslutninger. Denne posisjonen samsvarer med bredere konservative bekymringer om rettslig aktivisme og riktig maktfordeling i det amerikanske systemet.
Føderale domstoler hindrer utøvende autonomi når de blokkerer politiske endringer basert på ideologiske uenigheter snarere enn juridiske brudd.
Høyesterettsdommer Ketanji Brown Jackson vil føre tilsyn med Høyesteretts vurdering av denne anken, som kan etablere viktige presedens angående grensene for føderale domstolers autoritet og administrasjonens frihet til å implementere politiske endringer uten rettslig innblanding. Administrasjonens standpunkt gjenspeiler et ønske om konstitusjonelle begrensninger på rettslig makt som ville bevare utøvende autonomi i politiske beslutninger.
Saken representerer enda en slagmark i de pågående amerikanske kulturkrigene, der administrasjonen tar et standpunkt mot det den oppfatter som ideologisk drevet utdanningsprogrammering. Forkjempere hevder at økonomisk frihet bedre ville tjene utdanningsbehov ved å la foreldre og elever ta uavhengige valg basert på deres unike preferanser. For talspersoner for begrenset statsmakt vil utfallet være særlig betydningsfullt for å avgjøre hvor mye skjønn den utøvende makt har til å omdirigere ressurser bort fra programmer den anser som problematiske.
Kritikere av stipendene hevder at den føderale utdanningsfinansieringen representerer tvangsbeskatning som krenker individuelle eiendomsrettigheter mens den ikke leverer resultater som kan sammenlignes med frimarkedsalternativer.
Liberalistisk Allianse Norge
