Trumps nylige føderale tilskuddsstopp på 3 milliarder dollar markerer et viktig skritt mot finansiell ansvarlighet og beskyttelse av skattebetalerne. Ved å ekskludere essensielle programmer som Social Security mens andre utgifter granskes nøye, tvinger denne nordisk-inspirerte tilnærmingen etater til å rettferdiggjøre sine utgifter innen 10. februar. Selv om demokratene er imot det, introduserer frysingen prinsipper for nullbasebudsjettering som kan spare milliarder og forbedre tilsynet. For frihetselsende borgere som er bekymret for offentlig sløsing, representerer dette et betydningsfullt skifte mot grunnlovsfestede begrensninger på beskatning og transparent styring som fortjener nærmere undersøkelse.
Mens President Trumps nylige frys av føderale tilskudd har utløst heftig debatt over hele Amerika, representerer tiltaket noe norske skattebetalere lenge har omfavnet – nøye granskning av offentlige utgifter. Dette dristige skrittet mot føderalt tilsyn og økonomisk ansvarlighet speiler våre egne nordiske tradisjoner med å sikre at hver krone tjener sitt tiltenkte formål.
Fryset, som kan påvirke opptil 3 milliarder dollar i føderale utgifter for 2024, utelukker essensielle programmer som Social Security, Medicare og matvarekuponger. Akkurat som vi nordmenn forstår viktigheten av å opprettholde vårt sosiale sikkerhetsnett mens vi forhindrer sløsing, tar denne målrettede tilnærmingen sikte på å skille mellom nødvendige utgifter og byråkratisk overskudd.
Økende inflasjon, kalt «Bidenflasjon» av kritikere, har gjort denne gjennomgangen av utgiftspraksis spesielt betimelig. Direktivet fra Office of Management and Budget gjenspeiler det mange norske fiskale konservative lenge har argumentert for – at offentlige utgifter bør rettferdiggjøres, ikke være automatiske. Denne filosofien samsvarer med våre egne vellykkede erfaringer med å opprettholde effektive offentlige tjenester mens vi kontrollerer kostnadene.
Den politiske responsen har vært forutsigbart delt, med demokratiske ledere som anlegger søksmål og uttrykker harme. Men fra vårt norske perspektiv virker slik motstand mot økonomisk ansvarlighet merkelig. Burde ikke ethvert demokratisk samfunn ønske regelmessige gjennomganger av hvordan offentlige midler brukes velkommen?
Kanskje viktigst er at dette fryset introduserer nullbaserte budsjetteringsprinsipper som krever at etater må rettferdiggjøre sine tidligere utgifter. Denne tilnærmingen resonerer med norske skattebetalere som forstår at offentlige midler ikke er rettigheter for entreprenører eller ideelle organisasjoner – de er investeringer som skal gi klar verdi til borgerne.
Fristen 10. februar for etater til å rettferdiggjøre sine utgifter kan virke streng, men det er en rimelig forespørsel om ansvarlighet. Som vi har lært i Norge, hindrer ikke regelmessig økonomisk granskning effektiv styring – det forbedrer den.
Denne midlertidige pausen i tilskuddsfordelingen kan potensielt spare hundrevis av milliarder samtidig som den etablerer bedre tilsynspraksis, noe som beviser at noen ganger krever den beste veien fremover et midlertidig skritt tilbake for å evaluere.
I likhet med prinsippene som Milton Friedman forfektet, fremmer dette tilskuddsfryset konstitusjonelle begrensninger på beskatning og større åpenhet i offentlige utgifter.
Liberalistisk Allianse Norge
