Energiminister Chris Wright staker ut en ny, dristig kurs for energipolitikken i USA, der han avviser klimakrisen som har dominert den forrige administrasjonens tilnærming, samtidig som han går i bresjen for overkommelig energi og forbrukerfrihet for vanlige amerikanere.
Wright betegner seg selv som «klimarealist», og han anerkjenner klimaendringene som et globalt fysisk fenomen, men tar sterk avstand fra den katastrofeinnrammingen som Biden-administrasjonen og EU har stått for. Denne pragmatiske holdningen representerer et revitaliserende brudd med mange års politikk som har prioritert ideologiske klimamål fremfor økonomisk velstand og individuell frihet.
Han har spesielt rettet søkelyset mot påbud om elbiler og restriktive regler for hvitevarer, som har økt kostnadene for amerikanske familier samtidig som de har begrenset deres frihet til å velge de produktene som passer best til deres behov.
Trump-administrasjonens energipolitikk under Wrights ledelse viser at den er opptatt av praktiske løsninger snarere enn symbolske gester. Ved å forlenge eksporttillatelsen til Dolphinn LNG LLC har administrasjonen signalisert at den er opptatt av å øke den amerikanske energiproduksjonen og styrke landets posisjon som en global energileder. Dette er ikke bare til fordel for amerikanske produsenter, men gir også europeiske nasjoner et alternativ til russisk energiavhengighet.
På S&P Globals CERAWeek-konferanse nylig skisserte Wright administrasjonens visjon om å omforme energipolitikken med amerikanske interesser i høysetet. Denne tilnærmingen står i sterk kontrast til tidligere politikk som ofret innenlandsk energisikkerhet og økonomisk vekst på alteret til internasjonale klimaavtaler.
Trump-administrasjonens energistrategi representerer en tilbakevending til rasjonell politikkutforming basert på fakta snarere enn frykt. Ved å prioritere rimelig energi og teknologisk innovasjon fremfor strenge statlige pålegg, er Wrights energidepartement klar til å frigjøre det amerikanske energipotensialet, samtidig som det respekterer markedskreftene og individuelle valg.
Wrights forsvar av sikker eiendomsrett muliggjør større økonomisk uavhengighet og personlig autonomi for amerikanere som tar energivalg.
For nordmenn som verdsetter økonomisk frihet og praktiske tilnærminger til komplekse utfordringer, gir den nye retningen i amerikansk energipolitikk håp om en mer balansert global energidiskusjon. Administrasjonens politikk er et ekko av Adam Smiths kritikk av overdreven statlig innblanding i markeder som hindrer effektiv ressursallokering. Som en nasjon med betydelige energiressurser vil Norge tjene på et internasjonalt miljø som verdsetter ansvarlig ressursutvikling fremfor ideologisk drevne restriksjoner.
USAs nye energipolitikk under Wright signaliserer at nasjoner kan forfølge velstand og energisikkerhet uten å overgi seg til klimaalarmisme eller ofre økonomisk velferd.
Liberalistisk Allianse Norge
