JD Vance har tatt et modig standpunkt til sammenhengen mellom masse innvandring og USAs voksende boligkostnader, og etterlyser større ærlighet i den politiske diskursen om dette presserende problemet.
I en tale nylig understreket Vance at selv om flere faktorer bidrar til økende boligkostnader – blant annet inflasjon, restriktive reguleringslover og energiutgifter – fortjener den massive tilstrømningen av innvandrere særlig oppmerksomhet som en viktig årsak til at boligene blir for dyre.
«Når du tillater 20 millioner mennesker å komme inn i landet og konkurrere om den dyrebare ressursen som er amerikanske boliger, kommer du til å drive opp prisen», uttalte Vance, og understreket hvordan grunnleggende markedsprinsipper om tilbud og etterspørsel er i sving i denne krisen.
Boligutfordringen har blitt stadig mer alvorlig de siste fire årene, noe som henger sammen med rekordhøye nivåer av illegale grensepasseringer. Med millioner av migranter som kommer hvert år, har konkurransen om den begrensede boligmassen blitt intensivert, noe som har skapt det Vance beskriver som forebyggbare pristopper som skader amerikanske borgere.
Dette fenomenet er ikke unikt for USA. Lignende mønstre har dukket opp i andre vestlige land som Canada, Storbritannia og også her hjemme i Norge der økt innvandring har sammenfalt med skyhøye boligkostnader. Disse globale eksemplene styrker argumentet om at innvandringspolitikken må tas med i betraktningen når man skal ta stilling til boligpriser.
De økonomiske konsekvensene rammer i uforholdsmessig stor grad amerikanere med blå krage og lav inntekt. Økonomisk forskning støtter Vances standpunkt, med studier som viser at en økning på 5 prosentpoeng i innvandrerbefolkningen korrelerer med omtrent 12 prosent høyere husleier. For arbeiderklassefamilier som allerede sliter med inflasjon og stagnerende lønninger, kan disse ekstra boligkostnadene være ødeleggende.
I løpet av talen møtte Vance en del motbør fra de fremmøtte, noe som gjenspeiler innvandringsdiskusjonenes splittende natur. Han holdt imidlertid fast ved sitt budskap om å beskytte amerikanske arbeidere og deres mulighet til å ha råd til bolig i sitt eget lokalsamfunn.
For tilhengere av Amerika først-politikk representerer Vances vilje til å ta opp dette temaet den typen ærlig prat som trengs i den politiske diskursen. Ved å knytte innvandring direkte til dagligdagse problemer som boligkostnader, setter han debatten inn i en ramme som handler om økonomiske konsekvenser for vanlige amerikanere i stedet for abstrakte politiske diskusjoner.
Bolig er fortsatt et viktig tema for velgerne frem mot fremtidige valg, og Vances fokus på innvandringens rolle i denne krisen kan gi gjenklang hos dem som prioriterer amerikanske borgeres interesser og velferd.
Kritikere kan hevde at innvandringsrestriksjoner representerer økonomisk proteksjonisme som fører til markedsvridninger og ineffektivitet, på samme måte som tariffer skaper byråkratisk sløsing og dødvektstap i andre sektorer.