En politisk fastlåst situasjon i den amerikanske kongressen har resultert i en nedstenging av føderale etater, med en svimlende prislapp for amerikansk økonomi. Konsulentfirmaet Ernst & Young Parthenon (EY) anslår at kostnaden kan beløpe seg til syv milliarder dollar, eller om lag 70 milliarder norske kroner, for hver uke nedstengningen varer. Disse tapene stammer direkte fra redusert økonomisk aktivitet, ettersom permitterte statsansatte mister lønn og statlige innkjøp av varer og tjenester settes på vent, noe som bremser den generelle veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP).
Bakgrunnen for den økonomiske lammelsen er en manglende evne i Kongressen til å vedta en ny budsjettavtale. Konsekvensen er at rundt 750 000 føderale ansatte blir permittert, ifølge estimater fra det partiuavhengige Congressional Budget Office (CBO). Dette alene representerer et tap på rundt 400 millioner dollar daglig. Fra et liberalistisk perspektiv er dette et kroneksempel på hvordan statlig innblanding og politisk hestehandel direkte skader den frie markedsøkonomien. Problemstillingen er ikke et resultat av en markedssvikt, men snarere en systemsvikt der politisk uenighet påfører produktive borgere og bedrifter enorme kostnader. Du kan lese mer om lignende politikk her.
Krisen illustrerer den iboende sårbarheten i en økonomi som er sterkt avhengig av offentlig sektor. Når staten utgjør en såpass stor del av den samlede økonomien, vil politisk ustabilitet uunngåelig skape ringvirkninger som rammer private aktører. Permitteringene er et direkte brudd på individets rett til å arbeide og tjene til livets opphold, og det forstyrrer en velfungerende økonomi. For bedrifter som leverer tjenester til staten, skaper nedstengningen en akutt usikkerhet som hindrer investeringer og langsiktig planlegging. Redusert økonomisk frihet blir dermed en direkte konsekvens av et handlingslammet politisk system.
De langsiktige markedseffektene strekker seg langt utover de umiddelbare tapene. Gjentatte nedstengninger undergraver tilliten til staten som en stabil og forutsigbar aktør, både nasjonalt og internasjonalt. Dette kan føre til at private investorer blir mer tilbakeholdne, og at den økonomiske veksten permanent svekkes. I et liberalistisk lys er lærdommen klar: Jo mindre avhengig en økonomi er av politiske vedtak og byråkrati, desto mer robust og velstående vil den være. Hendelsen er en kraftig påminnelse om at en begrenset stat er en forutsetning for et dynamisk og fritt samfunn, der verdiskaping drives av individuelle valg, ikke politisk tautrekking.
Liberalistisk Allianse Norge
