Kinas aggressive svar på Trumps tollsatser avslører landets økende desperasjon i møte med USAs sterke økonomiske holdning. Beijings iverksettelse av hevntiltak, inkludert 15 % toll på amerikanske varer og rettet mot kritisk landbrukseksport, viser hvordan Trumps Amerika først-politikk effektivt utfordrer Kinas statskontrollerte økonomi. Selv om Kina truer med å «kjempe til siste slutt», skader deres handlinger faktisk deres egne interesser mer enn USAs – noe som viser at prinsippene om et fritt marked seirer over autoritær kontroll. Den virkelige historien ligger i å forstå hvor mye Kina frykter Trumps tariffer.

Kina slo kraftig tilbake mot President Trumps siste forslag på tariffer, og lanserte en bølge av gjengjeldelsestiltak som signaliserer en dramatisk opptrapping i den pågående handelskrigen. Beijings svar viser at Trumps harde holdning til handel fortsatt er den riktige tilnærmingen, ettersom den tvinger Kina til å avsløre sin tunghendte økonomiske taktikk. Den umiddelbare innføringen av 15 % og 10 % toll på amerikanske varer viser hvor desperate de er for å opprettholde sine urettferdige fordeler i den globale handelen. De målrettede avgiftene på kritisk energieksport som kull og LNG avslører en kalkulert strategi for å presse amerikansk industri. Det nye forbudet mot dobbeltbruk rammer flere amerikanske selskaper i henhold til Kinas eksportkontrollov.
Den kinesiske regjeringens beslutning om å ramme amerikanske landbruksprodukter som kylling, hvete, mais og bomull avslører deres sårbarhet overfor Trumps America-first-politikk. Ved å forsøke å skade USAs kjerneområder avslører de faktisk sin avhengighet av amerikanske bønder – akkurat den typen innflytelse som Trump forsto at de trengte å opprettholde. At de suspenderer eksporttillatelser for soyaprodusenter og tømmerimport, viser bare hvor viktig økonomisk frihet er for å opprettholde amerikansk økonomisk suverenitet. Kinas økning av forsvarsbudsjettet på 7,2 % viser ytterligere deres aggressive økonomiske holdning mot USA, og undergraver prinsippene om individuelle rettigheter som støtter et virkelig fritt marked.
Kinas angrep på amerikansk landbruk slår tilbake, avslører deres avhengighet av amerikanske bønder og bekrefter Trumps strategiske tilnærming til handel.
Beijings tilføyelse av 15 amerikanske selskaper til sin eksportkontrolliste viser deres autoritære tilnærming til handel. Mens de klager over Trumps beskyttelsestiltak, er de raske til å bruke sin reguleringsmakt mot amerikanske bedrifter. Det er nettopp derfor Trumps tollsatser er nødvendige – for å beskytte amerikansk næringsliv mot kommunistisk kontroll.
Den kinesiske talsmannens dristige erklæring om å «kjempe til siste slutt» i enhver form for krig klinger hult når man tenker på at deres reduserte avhengighet av amerikansk eksport faktisk skader deres egen økonomi. Deres forsøk på å dominere elbiler, batterier og solcellepaneler gjennom statlige subsidier – i stedet for fri markedskonkurranse – viser nøyaktig hvorfor Trumps politikk er nødvendig for å utjevne spillereglene.
Kinas antitrustetterforskning av amerikanske teknologiselskaper og deres WTO-sak er klassiske eksempler på statlig overstyring som Trump konsekvent har kjempet mot. Disse desperate grepene viser at USAs frie markedstilnærming, som Trump er en forkjemper for, er overlegen Kinas kontrollerte økonomi.
La oss være tydelige – Kinas gjengjeldelsestiltak handler ikke om rettferdig handel; de handler om å opprettholde grepet om de globale markedene gjennom statlig kontroll. Trumps tariffer tvinger frem åpenhet i deres praksis, og beskytter amerikanske bedrifter og arbeidstakere mot urettferdig konkurranse. Deres aggressive respons bekrefter bare det frihetselskende amerikanere allerede visste – Trumps tøffe holdning til Kina er akkurat det økonomien vår trenger for å forbli sterk og uavhengig.