Et katastrofe utslipp av 50 millioner liter giftig syreavfall fra den kinesisk drevne Sino-Metals Leach Zambia har ødelagt Kafue-elvens økosystem. Katastrofen i februar 2025 påvirket en kritisk vannkilde for 12 millioner zambiere, inkludert hovedstaden Lusaka. Miljøaktivister erklærer elven som «helt død», med massive fiskedød og avlingsødeleggelser rapportert. Hendelsen har utløst diplomatiske spenninger og reist alvorlige spørsmål om kinesiske gruveoperasjoner i Afrika. Ytterligere detaljer avslører et urovekkende mønster av miljømessig forsømmelse.
#Gravitas | A Chinese-owned mine in Zambia has unleashed an environmental disaster, spilling 50 million liters of acidic waste into a river. The toxic spill turned the water deadly overnight.@SehgalRahesha brings you this report pic.twitter.com/s9sXNzI4EK
— WION (@WIONews) March 18, 2025
Miljøaktivister har erklært elven «totalt død» etter utslippet. Store mengder døde fisk er rapportert, og avlinger i omkringliggende områder er alvorlig skadet. Kafue-elven er en kritisk vannkilde for Lusaka, Zambias hovedstad, noe som reiser alvorlige bekymringer om tilgang til trygt drikkevann.
Den zambiske regjeringen har vært tvunget til å iverksette nødtiltak, inkludert militær utplassering for å nøytralisere avfallssyren. Drift ved tre deponeringsanlegg er stoppet, og gruven har fått ordre om å skaffe trygt drikkevann til berørte lokalsamfunn.
Nødintervensjoner av Zambias militære er nå i gang mens myndighetene haster for å begrense en miljøkatastrofe av enestående omfang.
I en urovekkende utvikling oppsto en andre syrelekkasje ved en annen kinesiskdrevet gruve kort tid etter, noe som resulterte i døden til en gruvearbeider. Dette mønsteret reiser betydelige spørsmål om sikkerhetsstandarder og miljøpraksis i kinesiske gruveoperasjoner i Zambia.
Disse hendelsene har anstrengt de diplomatiske forbindelsene mellom Zambia og Kina. I årevis har kritikere stilt spørsmål ved miljøpåvirkningen av kinesiske investeringer i Afrika, og ofte antydet at kinesiske selskaper opererer med mindre strenge sikkerhets- og miljøstandarder enn de ville fått tillatelse til i sitt hjemland.
Katastrofen fremhever den delikate balansen mellom økonomisk utvikling gjennom utenlandske investeringer og miljøvern. Mens gruvedrift bringer jobber og skatteinntekter, kan de potensielle miljømessige kostnadene være ødeleggende når riktige sikkerhetstiltak ikke opprettholdes eller håndheves.
Mens Zambia nå står overfor både en miljø- og folkehelsekrise, vil regjeringens respons bli nøye overvåket. Friheten til å drive virksomhet må balanseres med ansvar overfor lokalmiljøer og naturressurser – en balanse som ser ut til å ha blitt farlig forsømt i dette tilfellet.