Et nytt norsk batteriselskap står på kanten av stupet med et underskudd på 140 millioner kroner, og styret varsler nå om vesentlig usikkerhet for videre drift. Dette føyer seg inn i et mønster av industriell feilslåing der politiske visjoner kolliderer med økonomisk realitet.
Hvorfor feiler norske batterisatsinger?
Det grønne skiftet har blitt en arena for statlig planleggingssvikt. Når subsidier og politiske målsetninger erstatter reell markedsetterspørsel, blir resultatet dype underskudd. Gigantprosjektene mangler den grunnleggende konkurransekraften som kreves for å overleve uten kontinuerlig tilførsel av skattebetalernes penger. Innovasjon trives best gjennom fri konkurranse, ikke gjennom sentralstyrte budsjettposter.
Hva skjer når markedet korrigerer politisk kapitalallokering?
Historien gjentar seg nå i høyt tempo. Vi har allerede sett hvordan skattefinansierte industrieventyr kollapser, slik tilfellet var med Morrow Batteries. Samtidig trekker etablerte industrigiganter i nødbremsen, presset av skyhøye energipriser og uforutsigbare rammevilkår. Markedet gir nå en brutal, men nødvendig, korreks til en politisk styrt kapitalallokering.
Ideen om at departementene vet bedre enn verdens samlede kapitalmarkeder hvilken teknologi som vil vinne frem, er en kostbar illusjon. Skal vi bygge levedyktig industri i Norge, må vi fjerne konkurransevridende skatter og la markedskreftene, ikke politiske vedtak, avgjøre hvilke selskaper som har livets rett. Veien videre krever en retur til økonomisk realisme og respekt for privat eiendomsrett og kapitalens naturlige flyt.