Påtroppende formuesskatt utgjør en betydelig trussel mot Norges evne til å tiltrekke og beholde innovative gründere og investorer, særlig innenfor den hastig voksende teknologisektoren. Kritikken rettes mot at denne skatten, som rammer individer basert på nettoformue, ikke bare strider mot grunnleggende liberalistiske prinsipper om retten til å beholde fruktene av sitt eget arbeid, men også aktivt undergraver entreprenørånd og verdiskaping. For gründere med betydelig, men ofte bundet kapital – typisk investert i oppstartsselskaper – kan formuesskatten bli en uoverkommelig byrde. Denne situasjonen kan tvinge frem vanskelige valg der bedriftens overlevelse og videre vekst settes på spill, noe som i siste instans vil ramme både sysselsetting og norsk økonomisk utvikling.
Den liberale tankegangen vektlegger at individuell velstand er et resultat av personlig innsats, risikovilje og innovasjon. Å beskatte denne velstanden, spesielt når den er investert i produksjon og verdiskaping, sender et negativt signal til de som bygger fremtidens arbeidsplasser. Norge har som mål å styrke sin posisjon innenfor global teknologi, men en formuesskatt som straffer suksess og vekst kan bli en betydelig hemmende faktor. Gründere som Glint Solar uttrykker bekymring for at økningen i formuesskatten kan føre til at de vurderer å selge selskapene sine eller flytte virksomheten til mer gunstige jurisdiksjoner. Dette representerer et klassisk eksempel på hvordan statlig inngripen, i form av skattlegging, kan føre til kapitalflukt og tap av kompetanse, et fenomen som også har vært observert i andre land med lignende praksiser.
«Planen for Glint Solar er å hente mer kapital neste år. Med ordningene som er i Norge vil min formuesskatt kanskje femdobles, og da begynner man å tenke – er det bedre å selge? Eller flytte til et annet land?» Dette sitatet illustrerer den reelle problematikken for ambisiøse individer som står overfor et skattesystem som ikke harmonerer med behovene for kapitalakkumulasjon og investeringer i en globalisert økonomi. En slik utvikling kan hemme etableringen av store, internasjonale teknologiselskaper i Norge, og dermed redusere landets konkurranseevne. Liberalistiske løsninger, som et skattesystem som prioriterer vekst og investeringer, samt en generell reduksjon i statlig innblanding i markedet, ville sannsynligvis fremme både personlig valgfrihet og en mer dynamisk økonomi. Dette vil også sette norske bedrifter i en bedre posisjon til å konkurrere internasjonalt. Det understrekes derfor viktigheten av å vurdere effekten av formuesskatten på samfunnets mest produktive og risikovillige aktører. Det kan argumenteres for at et mer skattevennlig regime ville frigjøre midler som i dag går til staten, og i stedet kunne reinvesteres i norske bedrifter, noe som kunne stimulere til økt sysselsetting og innovasjon. Kontrasten til land som har erstattet formuesskatt med mer målrettede skatter som bidrar til offentlige inntekter uten å strupe verdiskapingen, gir et viktig perspektiv på hvilke politiske valg Norge kan ta for å fremme en sterkere og mer konkurransedyktig økonomi.
Les mer om skatt og entreprenørskap og effekten av politikk på teknologi og økonomi.
Liberalistisk Allianse Norge
