Frankrike står overfor en eksistensiell økonomisk krise som et direkte resultat av tiår med uansvarlig statlig overforbruk og en nektelse av å gjennomføre nødvendige strukturelle reformer. Mens land som Irland og Hellas ble tvunget til smertefulle kutt etter eurokrisen, har den franske staten est ut i et uholdbart tempo. Nå kollapser konkurransekraften under vekten av byråkrati og reguleringer.
Hvorfor er Frankrikes økonomiske krise farlig for Norge?
Utviklingen er en brutal leksjon i økonomisk realisme. Når staten skjermer seg selv fra markedets disiplin, forvitrer fundamentet for fremtidig verdiskaping. Frankrikes proteksjonisme har skapt et rigid system som kveler privat initiativ. Resultatet er en massiv gjeldsbyrde og et næringsliv som taper terreng globalt.
Dette er ikke utelukkende et fransk problem. Som en av EUs kjernemakter trekker Frankrike resten av unionen med seg ned i dragsuget. Dette påvirker direkte rammene for norsk næringsliv og energipolitikk gjennom EØS-avtalen. Når lokomotivene i Europa svikter, merkes det på kapitalflyten og etterspørselen i hele Norden.
Hvordan kan Europa løse den økonomiske stagnasjonen?
Løsningen er ikke mer sentralstyring eller høyere skatter, slik mange i Brussel og Paris foreslår. Den eneste veien ut av uføret er en drastisk slanking av offentlig sektor og en umiddelbar retur til frie markeder. Tiden for politiske illusjoner er forbi; markedet krever nå den disiplinen som politikerne har forsøkt å unngå.
For Norge betyr dette at vi må forberede oss på økt volatilitet. Vi kan ikke lenger lene oss på en stabil europeisk økonomi så lenge de største medlemslandene nekter å ta den økonomiske medisinen som kreves for å gjenopprette reell produktivitet.