Fremskrittspartiet legger frem et kontroversielt forslag i sitt alternative statsbudsjett: Innovasjon Norge skal kuttes med 50 prosent, og på sikt legges ned helt. De frigjorte midlene skal brukes til å senke skattene for norske borgere og bedrifter. Konkret foreslår Frp å redusere formuesskatten med 0,2 prosentpoeng og heve bunnfradraget til 3 millioner kroner, et grep som partiet mener vil styrke investeringsviljen og næringslivets konkurransekraft.
Innovasjon Norge fikk i 2024 en bevilgning på rundt 1,3 milliarder kroner over statsbudsjettet. Organisasjonen har som hovedoppgave å støtte bedrifter gjennom risikolån, tilskudd og veiledning. Men Frp mener denne modellen representerer en form for statlig næringslivsstøtte som vrir markedet og skaper usunne avhengighetsforhold. Ved å fjerne denne støtteordningen, argumenterer partiet, vil norske bedrifter tvinges til å konkurere på egne meritter – noe som i lengden vil styrke det frie markedet. Pengene som i dag går til å plukke vinnere og tapere i næringslivet, kan i stedet la bedrifter og privatpersoner beholde mer av sine egne midler gjennom lavere skatter.
«Vi mener at hvis vi skal klare å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i Norge, så kan vi ikke bygge det på statlige steroider.»
Fra et liberalistisk perspektiv er forslaget en direkte anvendelse av prinsippet om begrenset statsmakt. Staten bør ikke gripe inn i markedets allokering av ressurser ved å subsidiere enkelte aktører, men snarere legge til rette for lave skatter og forutsigbare rammebetingelser. Når Innovasjon Norge plukker ut hvilke prosjekter som skal motta støtte, overtar byråkrater og politikere markedets rolle – ofte med dårligere resultater enn private investorer ville oppnådd. Historisk sett har statsstøtte til næringsliv ofte ført til ineffektivitet, forsinkede omstillinger og tap av skattebetalernes penger på prosjekter som aldri ville overlevd i et fritt marked.
Konsekvensene av forslaget vil være merkbare. Bedrifter som i dag er avhengige av Innovasjon Norge må finne private investorer eller stå på egne ben. Dette vil trolig føre til at noen prosjekter ikke blir realisert, men samtidig vil det frigjøre kapital til mer lønnsomme og bærekraftige satsinger. For norske husholdninger kan reduksjonen i formuesskatt bety flere tusen kroner årlig i spart skatt, spesielt for de med formuer over dagens fradragsgrense. Skattelettelsene vil også kunne øke investeringsviljen, ettersom det blir mer attraktivt å bygge formue i Norge fremfor å flytte kapital ut av landet.
Liberalistisk Allianse Norge
