Davos-eliten i World Economic Forum (WEF) har pekt ut sin nye hovedfiende i Argentina: «Utilstrekkelige offentlige tjenester». I sin ferske Global Risks Report stempler teknokratene president Javier Mileis aggressive nedbygging av staten som landets største risiko. Det er et angrep som avslører den dype kløften mellom internasjonal «skrivebordspolitikk» og realitetene i en økonomi som forsøker å redde seg selv.
Analysen fra Sveits snur virkeligheten fullstendig på hodet. Det WEF definerer som en eksistensiell risiko, er i praksis den eneste medisinen som har virket mot Argentinas kroniske syke. Fasiten etter Mileis mye omtalte «motorsag-kur» er nemlig ikke sosial kollaps, men det første primære budsjettoverskuddet på 14 år – tilsvarende 1,8 prosent av BNP i 2024. Som vi har sett tidligere, er Mileis suksess et bevis på at Argentina knuser myten om statlig styring.
Når Davos-panelet, basert på innspill fra 11 000 ledere som ofte lever i symbiose med statlige reguleringer, bekymrer seg for reduserte tjenester, forsvarer de i realiteten det gamle systemet. De «offentlige tjenestene» som nå fases ut, var finansiert gjennom en inflasjonspolitikk og gjeldssetting som holdt befolkningen i fattigdom. Milei-administrasjonen har gjennomført over 13 500 strukturelle endringer for å demontere dette byråkratiske overherredømmet.
Rapporten bekrefter at den globale eliten måler suksess etter statens størrelse, ikke individets frihet eller økonomisk bærekraft. Å kalle fjerning av korrupt byråkrati for en «risiko», er en fornærmelse mot de millionene av argentinere som nå endelig ser lys i tunnelen. Hadde Argentina lyttet til advarslene fra Davos, ville seddelpressen fortsatt gått varm. I stedet beviser Milei at veien til velstand går gjennom å strupe staten, ikke privat sektor.
Liberalistisk Allianse Norge
