Mens norske bedriftseiere kveles av skatter og byråkrati, flyter bistandsmilliardene fritt inn i lommene på maktens indre sirkel. Ferske tall avslører at ektefellene til en statsråd og en sentral Norad-ansatt har hentet ut 140 millioner kroner i profitt gjennom selskaper som leverer tjenester til Somalia.
Det private selskapet opererer i gråsonen mellom humanitært arbeid og forretningsdrift, og har sikret seg lukrative kontrakter finansiert direkte av norske skattebetalere. At nære familiemedlemmer av de som forvalter pengesekken sitter på mottakersiden, er et lærebokeksempel på habilitetskonfliktene i det norske embetsverket. Dette bekrefter bildet av Tilkarring Norge, hvor nærhet til statskassen er mer lønnsomt enn faktisk verdiskaping.
I en fungerende markedsøkonomi belønnes risiko og innovasjon. I den norske bistandsindustrien belønnes nettverk og politisk tilgang. Norad forvalter titalls milliarder med en sjekkhefte-mentalitet som ville ført til umiddelbar konkurs i privat sektor. At 140 millioner kroner – midler ment for utvikling i et av verdens mest sårbare land – ender som ren bunnlinje for ektefeller i Oslo, er en hån mot enhver skattebetaler.
Saken illustrerer hykleriet i en statsfinansiert etikk-industri som moraliserer over privat profitt, mens de selv beriker seg risikofritt på statlige overføringer. Dette er skrivebordspolitikkens sanne ansikt. Løsningen er ikke flere evalueringsrapporter, men en drastisk reduksjon av bistandsbudsjettet og en totalstopp for bevilgninger der habiliteten er tvilsom. Norske skattebetalere skal ikke finansiere maktelitens familieformuer under dekke av veldedighet.
Liberalistisk Allianse Norge
