Det er en kvalmende ironi som hviler over det norske sosialdemokratiet. Mens vanlige folk jaktes av systemet for mindre feiltrinn i NAV-skjemaer, og gründere kveles av skjemavelde og formuesskatt, har landets absolutte toppsjikt operert med en moralsk kompassnål som peker i stikk motsatt retning av folkeskikken de selv forkynner. De siste årenes avsløringer rundt Jeffrey Epstein-nettverket har revet vekk sløret foran en ubehagelig sannhet: Det finnes et «oss» og et «dem».
For oss dødelige gjelder loven, moralen og skammen. For den internasjonale eliten – inkludert våre egne fremste tillitsvalgte – gjelder tilgangen, pengene og nettverket. Dokumentene som nå er tilgjengelige, tegner et bilde av en norsk maktelite som ikke bare har vært naive, men aktivt deltakende i å legitimere og hvitvaske omdømmet til en av historiens mest beryktede seksualforbrytere. Dette er i kjernen av det vi kan kalle Epstein-skandalen og den systemiske råten i maktapparatet.
Thorbjørn Jagland: Vaktbikkja som ble logrende gjest
La oss starte med mannen som skulle være Europas fremste forsvarer av menneskerettigheter. Da Thorbjørn Jagland satt som generalsekretær i Europarådet, planla han ikke bare møter, men en elleve dagers ferie på Jeffrey Epsteins private øy, Little Saint James – populært kalt «Pedo-øya» på folkemunne. Dette skjedde i 2013, fem år etter at Epstein første gang ble dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester fra en mindreårig.
E-poster og kalenderoppføringer indikerer at det ikke var snakk om et tilfeldig håndtrykk, men minst seks dokumenterte møter. Jagland trer frem som en døråpner som knyttet Epstein tettere til andre maktpersoner. Mens han satt på sitt høye kontor i Strasbourg og refset nasjonalstater for manglende rettssikkerhet, pleiet han omgang med en mann som hadde gjort overgrep til en forretningsmodell. Dette er selve definisjonen på den moralske kortslutningen i toppsjiktet. Det viser et systemoverherredømme der reglene er til for å styre folket, ikke eliten.
Den humanitære eliten: Rød-Larsen og prisen for «fred»
Enda dypere ned i materien finner vi ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Her snakker vi ikke bare om ferier, men om store pengesummer. International Peace Institute (IPI), ledet av Rød-Larsen, mottok donasjoner på 650.000 dollar fra Epsteins stiftelser. I tillegg autoriserte Rød-Larsen en overføring på 130.000 dollar til seg selv – et «lån» direkte knyttet til Epstein-forbindelser.
Mona Juul, Norges ambassadør til FN, har innrømmet å ha besøkt Epsteins hjem i New York. Norske toppdiplomater i sentrum av verdenspolitikken drakk vin i stuen til en mann som drev storstilt menneskehandel. Rød-Larsen måtte til slutt gå av, men stillheten fra resten av systemet er øredøvende. Dette «humanitær-industrielle komplekset» lever av norske skattekroner for å redde verden, men klarer ikke engang å holde sin egen sti ren. Myten om den velmenende tvangsstaten må utfordres når slike forbindelser får passere uten reelle konsekvenser.
Nettverkets lange skygger
Selv om bevisene mot Jagland og Rød-Larsen er dokumenterte, finnes det andre navn som sirkulerer i periferien av dette nettverket. Det er viktig å presisere at å stå på en liste ikke er bevis for kriminelle handlinger – vi skal være mer saklige enn hovedstrømsmediene her – men det forteller oss om hvilke lukkede kretser våre ledere beveger seg i.
Mens mediene her hjemme har brukt år på å forsøke å koble Donald Trump til Epstein – til tross for at Trump kastet Epstein ut av Mar-a-Lago og bisto påtalemyndigheten – sitter de samme journalistene stille når deres egne sosialdemokratiske ikoner nevnes. Dette selektive fokuset er en fornærmelse mot velgerne og undergraver tilliten til hele det offentlige ordskiftet.
Løsningen: Åpenhet og skattestopp
Vi ser her et klassisk eksempel på dikotomien mellom styrende og styrte. Når eliten gjør feil, trekker de seg tilbake til en godt betalt konsulentjobb. Når en vanlig norsk arbeider gjør feil, kommer skatteetaten med bøter og trusler. En liberalistisk tilnærming krever likhet for loven og personlig ansvar.
Vi krever nå full publisering av all kommunikasjon mellom norske embetsverk og Epstein-nettverket. Vi krever en full gjennomgang av pengestrømmen fra Utenriksdepartementet til stiftelser som IPI. Inntil alle kortene er på bordet, bør det innføres full skattestopp til organisasjoner som ikke kan redegjøre for sin integritet. Vi trenger ikke moralprekener fra en elite som ferierer i det moralske mørket; vi trenger ledere som forstår at frihet forutsetter ansvar for alle – spesielt for dem på toppen.
Liberalistisk Allianse Norge
