Den norske venstresidens kulturelle hegemoni er ikke lenger en levende organisme; det er et zombie-prosjekt holdt i live av kunstig åndedrett på skattebetalernes regning. Tallenes tale er brutal: Den offentlige kulturen er i realiteten klinisk død, og tiden er inne for å avslutte det politiske eksperimentet som holder liket varmt.
Det vi er vitne til, er en kulturell likvakuering. Til tross for at milliardene renner ut av statskassen, viser data fra blant annet Civita at økte bevilgninger ikke resulterer i økt kulturell aktivitet. Pengene forsvinner i et sort hull av administrasjon og selvrefererende prosjekter som ingen etterspør. Systemet er designet for å mate byråkratiet, ikke publikum. Dette minner sterkt om et milliardsluk styrt av identitetskrav fremfor kvalitet.
Mens kulturlivet stagnerer i takt med at skrivebordspolitikken eser ut, peker nordiske analyser på den eneste logiske utveien: økt privat finansiering. Et fritt kulturliv krever uavhengig kapital, ikke statlige almisser fordelt av komiteer med politisk slagside. Men det er nettopp her makteliten viser sitt sanne ansikt. Samtidig som de snakker varmt om mangfold, fører de en skattepolitikk som systematisk utraderer privat norsk eierskap.
Ved å strupe private formuer gjennom et aggressivt skatteregime, sikrer regjeringen at staten forblir den eneste portvokteren. Dette handler ikke om kunstformidling, men om maktkonsentrasjon. De har skapt et kunstig skille der profitt stemples som fienden, selv om markedet er den eneste ærlige dommeren over relevans. Konsekvensen er en sektor preget av servilitet overfor staten fremfor dristighet overfor publikum.
Løsningen er enkel, men smertefull for det etablerte maktapparatet: Vi må fjerne det økonomiske fundamentet for dette systemet. Det holder ikke å justere budsjettene; sugerøret i statskassen må kappes. Skattene må ned slik at private aktører igjen får handlingsrom til å finansiere kultur. Hvis ikke kulturen tåler møtet med virkeligheten uten statlig respirator, har den i et liberalistisk perspektiv ingen livets rett.