Mens norske borgeres kjøpekraft forvitrer under en svak krone og vedvarende dyrtid, har byråkratiet i Oslo funnet en ny prioritet: De skal endre selve målestokken for inflasjon. Fra og med januar 2026 implementerer Statistisk sentralbyrå (SSB) den nye konsumklassifiseringen COICOP 2018 i konsumprisindeksen (KPI). Under dekke av «internasjonal harmonisering», innføres et systembytte som gjør det vanskeligere å sammenligne faktiske priser over tid.
Endringen innebærer en fundamental omlegging av hvordan varer og tjenester grupperes og vektes. SSB har allerede reberegnet historiske indekser for å tilpasse fortiden til det nye systemet. Dette fremstår som klassisk skrivebordspolitikk; når den økonomiske virkeligheten blir ubehagelig, tegner man bare om kartet. Ved å justere definisjonene av hva som inngår i ulike kategorier, risikerer vi at staten effektivt sminker de økonomiske realitetene.
Det mest urovekkende trekket ved denne omleggingen er den økte bruken av maskinlæring og algoritmer for å kode prisdata. Der man tidligere lente seg på faktiske observasjoner, skyves nå automatiserte prosesser inn mellom borgeren og realitetene. Dette skaper et teknokratisk slør som gjør inflasjonstallene til en ugjennomtrengelig «black box». SJOKKTALL: Inflasjonen bykser – glem rentekutt i mars, men nå skal altså beregningsmodellen endres.
Timingen er neppe tilfeldig. Med en prisvekst som hoppet til 3,6 prosent i januar, er behovet for å kontrollere narrativet prekært for myndighetene. Regjeringen velger å fokusere på tekniske justeringer av måleinstrumentet, fremfor å adressere elefanten i rommet: En offentlig sektor med et eksplosivt forbruk og et avgiftsnivå som kveler privat initiativ. Ingen algoritme fra SSB kan modellere seg bort fra den virkeligheten folk møter ved kassaapparatet – at pengene deres blir mindre verdt for hver dag som går.
Liberalistisk Allianse Norge
