Sverige har forhandlet frem et viktig unntak i EUs nye regelverk for strømnettet, som sikrer at de beholder nasjonal kontroll over flaskehalsinntektene. Mens Brussel ønsket å tvinge medlemslandene til å bruke disse milliardene på grensekryssende infrastruktur, har svenskene satt foten ned for å prioritere egne innbyggere og eget næringsliv.
Hvorfor beholder Sverige kontrollen over flaskehalsinntektene?
Svensk pragmatisme har trumfet EUs sentraliseringsforsøk. Ved å sikre nasjonal handlefrihet unngår Sverige at deres egne ressurser automatisk sluses inn i et overnasjonalt system for å finansiere et dysfunksjonelt europeisk energimarked. Dette står i grell kontrast til den norske linjen, hvor myndighetene konsekvent underlegger seg overnasjonale føringer og lar flaskehalsinntekter subsidiere ineffektiv nettutbygging. Vi har tidligere sett lignende tendenser i hvordan Sverige velger avgiftskutt mens Norge tviholder på de statlige inntektene.
Hvilke konsekvenser har EUs energikrav for norske strømkunder?
Flaskehalsinntekter oppstår ved prisforskjeller mellom ulike strømsoner. Å tvinge disse midlene inn i et overnasjonalt sluk for å bygge flere utenlandskabler vil forsterke prissmitten fra kontinentet. For norsk industri og private husholdninger er dette en direkte trussel mot økonomisk bærekraft. Selv om svensk kjernekraftsvikt tidligere har sendt strømprisene til værs, viser Stockholm nå en langt tøffere vilje til å forsvare egne økonomiske interesser enn det vi ser i Oslo.
Avtalen i EU beviser at desentralisert beslutningsmyndighet og nasjonal suverenitet fremdeles kan trumfe overnasjonal tvang. Det krever imidlertid politikere som tør å forhandle fremfor å bruke EØS-avtalen som en evig unnskyldning for maktavgivelse. Spørsmålet er hvorfor norske makthavere nekter å utøve den samme suvereniteten som vårt naboland.
Liberalistisk Allianse Norge
