Nasjonalarkivet varsler at de vurderer å åpne tilsyn mot Utenriksdepartementet (UD). Bakgrunnen er funn av store mengder uarkiverte dokumenter i en kjeller, noe som bekrefter en urostiftende kultur for hemmelighold i landets mektigste departement.
Det som burde være en selvfølge i et moderne demokrati – at maktutøvelse dokumenteres og gjøres tilgjengelig for offentligheten – ser ut til å ha blitt en salderingspost i Utenriksdepartementet. Funnet av dokumenter som har blitt stuet bort fysisk, i stedet for å bli journalført digitalt, hindrer effektivt innsyn og demokratisk kontroll. Dette er «skrivebordspolitikk» på sitt mest arrogante, der byråkrater tar seg friheten til å operere utenfor de systemene som er satt til å overvåke dem.
Saken føyer seg inn i et mønster av systemisk svikt som LA Norge har advart mot lenge. Riksrevisjonen har gjentatte ganger, senest i skarpe rapporter fra 2017 og 2021, kritisert UD for mangelfull arkivering og ulovlig praksis. Dette minner om andre tilfeller av elite-ukultur, som vi så i analysen av NGO-karusellen og svingdøren mellom UD og globale elitejobber. Når dokumenter holdes skjult i kjellere, eller når elektronisk kommunikasjon slettes rutinemessig, skapes et kunstig skille mellom statsapparatet og borgerne.
Mens norske bedriftseiere og skattebetalere trues med straff for den minste feilrapportering til det offentlige, ser vi her en forvaltning som systematisk unndrar seg sine egne lover. Dette handler ikke om plassmangel eller uskyldig rot. Det handler om et informasjonsmonopol. I saker som berører nasjonal sikkerhet, handel og store pengeoverføringer – som Bergen Engines-saken eller milliardbistanden – er arkivene vårt eneste verktøy for å holde makten ansvarlig. Uten komplette arkiver er det umulig å ettergå om beslutninger er tatt på faglig grunnlag eller som en del av kameraderi og politisk hestehandel.
At Nasjonalarkivet nå vurderer tilsyn er et nødvendig skritt, men det er også et symptom på at internkontrollen har feilet totalt. I en tid hvor staten krever full digital transparens av innbyggerne, er det uakseptabelt at diplomatiets toppsjikt opererer med papirbunker i mørke rom. Dersom dette tilsynet bekrefter lovbrudd, må det få konsekvenser for ledelsen, ikke bare resultere i nok en intern handlingsplan som arkiveres – og glemmes.
Liberalistisk Allianse Norge
