Norske bistandsmilliarder til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) går direkte til å finansiere fengslede terrorister, stikk i strid med utenriksminister Espen Barth Eides gjentatte forsikringer til offentligheten. Nye avsløringer bekrefter at regjeringen har operert med en naivitet som grenser til bevisst feilinformasjon om bruken av norske skattemidler.
Hvordan finansierer norske skattebetalere palestinsk terror?
I årevis har Norges utenriksledelse hvilt seg på garantier fra PA-president Mahmoud Abbas. Han har påstått at norske midler ikke brukes til det kontroversielle belønningsprogrammet for dømte terrorister. En fersk rapport fra The Jerusalem Post den 17. mai i år knuser imidlertid dette narrativet fullstendig. Dokumentasjonen bekrefter det kritikere lenge har advart mot: Det eksisterer ingen reelle, vanntette skott mellom vestlig bistand og finansieringen av voldelig ekstremisme. Når staten pumper penger inn i et korrupt system, frigjør det midler til andre formål, inkludert lønn til terrorister.
Hvorfor ignorerer UD advarslene om feilbruk av bistandsmidler?
Dette er ikke bare en diplomatisk flause; det er et grovt tillitsbrudd mot norske borgere som tvinges til å finansiere politisk vold over skatteseddelen. Saken føyer seg inn i et urovekkende mønster av maktarroganse i UD-systemet. Tidligere har vi sett hvordan Barth Eide sviktet iranske frihetskjempere for å tekkes prestestyret i Teheran. Elitens iboende behov for å beskytte sine egne ble også åpenbart i korrupsjonssaken mot toppdiplomat Mona Juul. Når staten opererer uten konsekvenser, ofres både skattebetalernes midler og rettsstatlige prinsipper.
At departementet velger å ignorere internasjonale mediers dekning vitner om en farlig frakobling fra virkeligheten. Politisk symbolikk har en enorm prislapp, noe vi nylig var vitne til da Oljefondet tapte 26 milliarder kroner på moralistisk motivert nedsalg. Naivismen i norsk utenrikspolitikk må erstattes med beinhard realpolitikk. Skattebetalernes penger skal ikke finansiere terror. Det er på høy tid at statens ukritiske pengesluk stenges inntil en uavhengig revisjon er på plass.