Snuoperasjonen ingen ventet
- april sendte finansminister Jens Stoltenberg en e-post til NTB: «Arbeiderparti-regjeringen kommer ikke til å fremme forslag om å endre verdsettelsesmodellen for fritidsboliger.» Med det var hytteskattbomben — fryktet av 452 000 norske hytteeiere — avvæpnet.
Planen var å innføre en ny modell fra 2027 der formuesverdien på hytter skulle ligge tettere opp mot faktisk markedsverdi. For eldre hytter på attraktive steder kunne det gi eksplosive økning i formuesskatten — hvert eneste år.
Hva som faktisk sto på spill
Dagens system for verdivurdering av fritidsboliger er utdatert. To tilsynelatende like hytter kan ha dramatisk ulik formuesverdi — i noen tilfeller fra noen få tusen kroner til flere millioner — basert på historiske ligningsverdier som ikke reflekterer markedet.
En ny modell basert på markedsverdi ville rammet hardt og skjevt. Petter Kimmestad (78) og kona fikk allerede en økning på 53 prosent i verdien på sin bolig da tilsvarende modell ble innført for primærboliger. Med ny utregning betaler de nå 94 000 kroner i formuesskatt. Paret vurderte å selge for å ha råd til skatten.
For hytter i kystkommuner og fjellområder — der markedsverdien har eksplodert de siste ti årene mens ligningsverdien ikke har fulgt med — ville konsekvensene blitt enda mer dramatiske. Norges Hytteforbund advarte om at mange eldre eiere ville bli tvunget til å selge familiens hytte. Formuesskatt som jager eiere ut av egne eiendommer er et mønster vi har sett lenge.
Politikken bak snuoperasjonen
Det var ikke overbevising som stoppet reformen — det var politisk press. Stortingsflertallet, inkludert Venstre, signaliserte klart motstand. Vedum i Senterpartiet sa eksplisitt at hytteskatt ikke kan vedtas uten en helhetlig reform av formuesskatten. Etter Senterpartiets avtalebrudd over drivstoffavgiftene har Støre-regjeringen lite politisk kapital å sette inn på nye skattestrider.
Arbeidet med ny verdivurderingsmodell ble opprinnelig igangsatt av Høyre og Frp i 2016 — ironisk nok. Nå er det Høyre og Frp som jubler over at den skrinlegges. Slik er norsk skattepolitikk: Alle er imot andres skatter, ingen er mot sine egne.
Det underliggende problemet er ikke løst
Formueskatten på fritidsboliger forblir like vilkårlig og urettferdig som før. To naboer med identiske hytter kan betale vidt forskjellig formuesskatt basert på historiske tilfeldigheter. Det er ikke rettferdig — men det er heller ikke ny informasjon. Skatteflykt og kapitalflukt fra Norge drives nettopp av denne typen vilkårlig og forutsigbar beskatning av formue folk allerede har betalt skatt på.
Den liberalistiske løsningen er ikke en bedre modell for formuesskatt på hytter. Det er å avvikle formuesskatten — en skatt som rammer norsk eierskap av norske verdier og som industrigigantene på Herøya kjenner konsekvensene av.
Liberalistisk Allianse Norge
