I en historisk og knusende dom har Canadas føderale domstol slått fast at statsminister Justin Trudeaus bruk av nødloven – The Emergencies Act – mot demonstrantene i «Freedom Convoy» var grunnlovsstridig. Dommen markerer en kritisk seier for rettsstaten og individets frihet i møte med statlig overformynderi.
Det var i februar 2022 at Trudeau-regjeringen, i et forsøk på å kneble protester mot drakoniske koronatiltak, tok i bruk lovverk normalt reservert for krig eller nasjonale katastrofer. Nå har dommer Richard Mosley konkludert med at det ikke fantes grunnlag for å erklære unntakstilstand. Domstolen fastslår at beslutningen var «urimelig» og ultra vires – regjeringen handlet altså utenfor sine lovlige fullmakter. Dette minner om andre tilfeller der rettsvesenet må korrigere makteliten, som i saken hvor Høyesterett stanset nasjonalgarden i Chicago.
For alle som forsvarer maktfordeling og begrensning av statens makt, bekrefter dommen det mange advarte mot: Myndighetene definerte legitim politisk protest som en nasjonal sikkerhetstrussel for å rettferdiggjøre ekstreme maktmidler. Regjeringen gikk så langt som å fryse bankkontoene til demonstranter uten rettslig kjennelse, et tiltak som hører hjemme i autoritære regimer, ikke i vestlige demokratier.
Dommen er en kraftig korreks til politikere som tror de kan tilsidesette borgerrettigheter når det politiske presset øker. Retten understreker at nødlover skal beskytte nasjonen, ikke en upopulær regjering mot kritikk. Visestatsminister Chrystia Freeland har varslet anke, noe som viser at kampen mot statens ekspansive maktbruk fortsetter.
For norske forhold bør dette tjene som en advarsel. Saken illustrerer hvor raskt rettssikkerheten forvitrer hvis vage krisebegreper får trumfe lovfestede friheter. Det canadiske rettsvesenet har nå trukket en linje i sanden: Selv i krisetider står loven over politikernes vilje.
Liberalistisk Allianse Norge
