Kommunesammenslåing svekker individets frihet ved å flytte beslutningsmyndighet lenger unna skattebetalerne. Når kommuner slås sammen, øker den geografiske og politiske avstanden mellom borger og stat, noe som underminerer prinsippet om lokal selvbestemmelse.
Hvorfor feiler teorien om stordriftsfordeler i kommunene?
Kommune- og regionreformene er klassiske eksempler på statlig planleggingssvikt. Teorien om at større byråkratiske enheter automatisk leverer bedre og billigere tjenester, stemmer sjelden med virkeligheten. Stordriftsfordelene viser seg ofte å være rent teoretiske, mens de demokratiske kostnadene er høyst reelle. Sentralisering flytter makten fra individet og det lokale fellesskapet til et ansiktsløst byråkrati.
Hva skjer når makten sentraliseres i gigantkommuner?
Mangelen på transparens forsterkes når systemene eser ut. Vi har sett hvordan hevede terskelverdier for offentlige innkjøp åpner døren for kameraderi og skjult maktbruk. Denne risikoen mangedobles i gigantkommuner med enorme budsjetter. Innbyggerne mister muligheten til å holde politikerne ansvarlige. Akkurat som byrådet i Los Angeles prioriterer egne goder, ser vi at større politiske enheter systematisk skjermer seg selv fra velgerne.
Desentralisering er kjernen i et velfungerende samfunn. Mindre kommuner tvinges til å konkurrere om innbyggerne gjennom lavere skatter og mindre inngripen i privatlivet. Når denne konkurransen fjernes, forsvinner også insentivet til forbedring. Veien videre krever at vi flytter makten nedover, tilbake til enkeltmennesket. Bare slik sikrer vi reell autonomi og en forvaltning som faktisk tjener skattebetalerne.
Liberalistisk Allianse Norge
