ABU DHABI: Realpolitikken knuser norske illusjoner

Kreml bekrefter toppmøte mellom Russland, Ukraina og USA. Mens Oslo poserer moralsk, tar stormaktene kontroll over fredsbetingelsene bak lukkede dører.
Total
0
Shares

Kreml bekrefter nå at Russland, Ukraina og USA møtes til samtaler i Abu Dhabi onsdag. Det som lenge ble avfeid som umulig av det norske politiske etablissementet, er nå en ugjenkallelig realitet. Mens byråkratene i Oslo har tviholdt på en moralsk posering, har realpolitikken innhentet dem.

Det er Kreml-talsmann Dmitrij Peskov som mandag bekrefter møtet til pressen. Opprinnelig var samtalene planlagt søndag, men logistikk og diplomatiske avklaringer har flyttet toppmøtet til onsdag og torsdag i De forente arabiske emirater. Dette markerer et definitivt bevis på at den fastlåste krigsretorikken viker for transaksjonelt diplomati, sannsynligvis akselerert av det nye politiske landskapet i Washington.

For norske velgere og skattebetalere er denne utviklingen en kald dusj som avslører gapet mellom kart og terreng. I årevis har vi blitt fortalt at sanksjoner og isolasjon var den eneste veien frem. Trumps fredsplanar i Ukraina representerer nå den samme kalde dusjen for norske eliter som har investert alt i en ufravikelig linje.

Resultatet av dagens politikk er at europeiske energipriser har ligget langt over normalen, drevet opp av politiske vedtak om å kutte energitilførsel før markedsbaserte alternativer var på plass. Samtidig viser ferske tall at norsk næringsliv, drevet av økonomisk nødvendighet, har funnet andre veier: Eksporten av smolt til Russland satte rekord i 2025.

At partene nå setter seg ved forhandlingsbordet i Abu Dhabi, utenfor de etablerte europeiske institusjonene, er en sår påminnelse om at EU og Norge risikerer å bli sittende på gangen mens stormaktene tegner det nye verdenskartet. Den «moralbaserte» utenrikspolitikken, som har kostet norske husholdninger dyrt i form av inflasjon og strømsjokk, møter nå veggen i form av kald, hard realpolitikk. Spørsmålet er ikke lenger om det forhandles, men hvorfor norske myndigheter ikke forutså at pendelen ville svinge tilbake til nasjonale interesser og kompromisser.

For deg som likte dette