Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter at gründerviljen i Norge har møtt veggen. Med 15 752 nyregistrerte foretak i fjerde kvartal 2025 er nivået tilnærmet uendret fra året før. Bak de flate kurvene skjuler det seg en virkelighet hvor skattetrykk og skrivebordspolitikk effektivt kveler risikoviljen.
Etter et kort blaff av optimisme i tredje kvartal, er etableringstakten nå tilbake på et urovekkende lavt nivå. Mens regjeringen gjerne snakker varmt om omstilling, viser fasiten at insentivene for å starte noe eget er fraværende. Stillstand i antall nyetableringer er i praksis en tilbakegang i en økonomi som burde vært preget av dynamikk og nyskaping.
Det er verdt å merke seg at antallet nyetableringer alene ikke forteller hele historien om norsk verdiskaping. Spørsmålet man bør stille, er hva slags bedrifter som startes. Er dette teknologiselskaper og industribedrifter som skal bære fremtidens velferd, eller er statistikken blåst opp av enkeltpersonforetak? Historisk har vi sett at byråkratisk kvelertak har gitt kunstige utslag i statistikken uten reell industriell vekst. Når vi skreller bort slike svingninger, står vi igjen med et næringsliv som tveker.
Årsaken til stagnasjonen er ingen gåte. Kombinasjonen av formuesskatt på arbeidende kapital og et stadig mer aggressivt byråkrati fungerer som en effektiv brems. Hvorfor skal et individ ta risikoen ved å pantsette hus og hjem når staten krever skatt på maskiner og varelager uavhengig av overskudd? Dagens tall er et direkte resultat av en politikk som prioriterer offentlig kontroll fremfor privat vekst.
Så lenge politikerne behandler verdiskapere som salderingsposter, vil kapital og talent enten forbli passivt eller flytte ut. At nivået av nye foretak flater ut er ikke et tegn på stabilitet – det er et varsku om et samfunn som mister sin skapertrang.
Liberalistisk Allianse Norge
