Mens Forsvarets operative evne settes på vent grunnet mangel på strøm, ruller norske myndigheter ut den røde løperen for Google. I Skien har teknologigiganten fått reservert kapasitet som tilsvarer fem prosent av Norges samlede kraftforbruk.
Det fremstår som en dårlig vits, men er ramme alvoret: En kritisk ubåtbase i Troms får nei til nødvendig strømtilførsel, samtidig som Google har sikret seg 840 megawatt til et nytt datasenter. Dette tilsvarer energibehovet til over 200 000 norske husstander. Situasjonen blottlegger en total systemsvikt i den norske energiforvaltningen, der et rigid «først-til-mølla»-prinsipp trumfer både nasjonal sikkerhet og reell verdiskaping.
Riksrevisjonen slår nå alarm om at norske aktører risikerer opptil 15 års ventetid på strømnettet. At Forsvaret, i en tid med økende geopolitisk usikkerhet, må stille seg i denne køen bak utenlandske kommersielle aktører, er et resultat av en politisk styrt energipolitisk kollaps hvor ideologi møter den fysiske virkelighetens begrensninger. Mens Google planlegger å slippe ut enorme mengder overskuddsvarme rett i fjorden uten krav til gjenbruk, må norsk beredskap vike for byråkratiske regelverk.
Dette er prisen for en politikk som har behandlet norsk vannkraft som en utømmelig vare for det globale markedet, snarere enn en strategisk ressurs for landets borgere og bedrifter. Det er nå et gryende politisk flertall for at forsvar og nasjonale interesser må prioriteres foran datasentre med lav samfunnsnytte. Det er en seier for sunn fornuft, men faktum består: Statnett har i altfor lang tid fungert som et ekspedisjonskontor for global storkapital, på bekostning av Norges behov for energi og suverenitet.